Skriftlig spørsmål fra Ruth Grung (A) til olje- og energiministeren

Spørsmål

Ruth Grung (A): Strømprisene har økt betydelig den siste tiden i Sør-Norge.
Er det gjort beregninger på hvor mye det skyldes utenlandskabler, og hvor mye har nettleien til forbrukere blitt redusert med som følge av overskudd på strømkabler?

Svar

Tina Bru: Det er flere faktorer som bidrar til at de norske strømprisene varierer og som bidrar til at strømprisene nå er på et høyt nivå. Med en kraftforsyning basert på fornybar energi, som vannkraft og vindkraft, påvirkes de norske strømprisene av været. De norske strømprisene påvirkes også av europeiske strømpriser gjennom direkte overføringsforbindelser til andre land. En stor andel vannkraft i den norske og svenske produksjonsmiksen gjør at variasjoner i tilsig til vannmagasinene har stor effekt på prisvariasjonen i Norden. Mens sommeren 2020 var preget av stort kraftoverskudd og historisk lave kraftpriser, har vi denne sommeren opplevd tørt vær og lav fyllingsgrad i magasinene i flere deler av landet. Norske kraftpriser påvirkes også av prisene i landene vi handler kraft med. Prisene på CO2-kvoter, gass og kull har doblet seg det siste året og har medført høye kraftpriser i Europa. Vi har ikke beregninger av hvor mye av prisøkningen i de norske strømprisene som skyldes påvirkningen gjennom utenlandsforbindelsene og hvor mye som skyldes værforhold.
For at handel over utenlandsforbindelser skal være lønnsom må det være en prisforskjell mellom de to markedene det overføres kraft mellom. Kraften transporteres fra landet med lavest pris til landet med høyest pris. Handlet volum ganger prisdifferansen utgjør det vi kaller flaskehalsinntekter. På alle de eksisterende forbindelsene deles flaskehalsinntektene likt mellom Statnett og deres partner i utlandet.
Statnetts andel av flaskehalsinntektene inngår i sin helhet i tariffgrunnlaget for transmisjonsnettet. Flaskehalsinntektene bidrar derfor til at nettleien reduseres, mens kostnader som følger av investering, drift og vedlikehold av utenlandsforbindelsene bidrar til at nettleien øker.
I første halvår i år var flaskehalsinntektene fra utenlandsforbindelsene om lag 800 mill. kroner. Kostnadene ved utenlandsforbindelsene oppgis i Statnetts regnskap årlig, og vi har ikke informasjon om kostnadene første halvår og dermed heller ikke nettobidraget fra utenlandsforbindelsene til redusert nettleie i første halvår 2021.
Nettobidraget i 2020 var 1 256 mill. kroner og det samlede bidraget til redusert nettleie fra utenlandsforbindelsene i årene 2006-2020 har vært 3 725 mill. kroner. I beregningene av nettobidragene er ikke kostnadene relatert til utvekslingen med Sverige og Finland medregnet. Dette skyldes at forbindelsene til disse landene (luftledninger) inngår i det maskede nettet og kostnadene relatert til selve utvekslingspunktet ikke er skilt ut.

Stortinget.no

Skriftlig spørsmål fra Ruth Grung (A) til olje- og energiministeren

Spørsmål

Svar