Skriftlig spørsmål fra Åsunn Lyngedal (A) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:2835 (2020-2021)
Innlevert: 18.08.2021
Sendt: 19.08.2021
Besvart: 27.08.2021 av olje- og energiminister Tina Bru

Åsunn Lyngedal (A)

Spørsmål

Åsunn Lyngedal (A): Mener ministeren at Norge i sin deltakelse i IPCEI Hydrogen ikke skal støtte utvikling av norsk produksjon av hydrogenbaserte brenselceller (hydrogenmotorer) til maritim og industriell bruk?

Begrunnelse

I Narvik ønsker TECO 2030 å starte storskalaproduksjon av hydrogenbaserte brenselceller, som kan gjøre at skip og andre store kjøretøyer og applikasjoner kan gå over til å bruke hydrogen som drivstoff, og dermed bli utslippsfrie. Produksjonen skal skje helt fra bunnen av, og vil være den eneste av sitt slag i Norge.
Hydrogen er en viktig del av svaret på hvordan maritim næring og tung industri skal kunne få ned sine utslipp, og TECO 2030 sitt arbeid er viktig for det fremtidige norske eksportgrunnlaget og vår verdensledende maritime industri. For Arbeiderpartiet har det vært viktig at vi skulle ta del i alle IPCEI-samarbeidene siden dette muliggjør en solid, statlig satsning på bærekraftige industrier for framtida. Beslutningen fra regjeringen om å delta i IPCEI Hydrogen kom i desember, noe som ga korte frister for utforming av målsettinger og for bedriftene til å søke.
TECO 2030 søkte innen fristen 01.02.2021 og fikk 5. mars 2021 avslag med følgende begrunnelse:

«Prosjektets hovedformål fremstår ut fra prosjektbeskrivelsen å omhandle etablering av et test- og utviklingssenter for brenselceller. Den norske interessekartleggingen for IPCEI hydrogen er avgrenset til prosjekter som omhandler bruk av hydrogen i enten transport eller industrisektoren eller som omhandler innovativ hydrogenproduksjon.»

Det kan se ut til at Enova her avgrenser støtten til IPCEI Hydrogen Mobility slik at det ikke er mulig å få støtte til å utvikle og bygge industri i hele verdikjeden knyttet til at vi tar i bruk hydrogen som drivstoff. Kompetanse på industri som kan bygge en «hydrogenmotor» helt fra bunnen av vil være en viktig del av vår maritime verdikjede. Det er på utstyrssiden Norge er sterkest innen den maritime næringen. Avslaget TECO 2030 har fått virker å være i strid med Norges ønske om å satse på ny industri i hele verdikjeden for å ta i bruk hydrogen som energibærer.
Det ser også ut til at en nederlandsk bedrift som deltar i IPCEI Hydrogen har fått delta med nettopp produksjon av hydrogenbaserte brenselsceller. Se bilag i denne linken og bedrift nr. 16, Nedstack.
https://www.rijksoverheid.nl/documenten/kamerstukken/2021/06/24/bijlage-2-projecten-die-door-nederland-zijn-aangedragen-als-directe-partner-voor-de-eerste-ronde-van-de-ipcei-waterstof

Tina Bru (H)

Svar

Tina Bru: For å svare på dette spørsmålet har jeg gjennom klima- og miljøministeren innhentet informasjon fra Enova.
Norge sluttet seg i desember 2020 til den europeiske satsingen på innovasjons- og industrisamarbeid (IPCEI) for hydrogen. Enova fikk ansvaret for å forvalte deltakelsen nasjonalt. Norsk deltakelse i IPCEI for hydrogen gir norske selskaper mulighet til å ta del i den europeiske satsingen. IPCEI kan være en viktig møtearena for sammenkobling av europeiske hydrogenprosjekter, og kunne bidra til å sette fart på utviklingen og gi norske bedrifter en god mulighet til å øke kvaliteten på sine prosjekter.
I vår valgte Enova ut fem aktører som går videre etter første evalueringsrunde i den norske interessekartleggingen. Arbeidet med å modne prosjektene og koble dem sammen med relevante prosjekter fra de 22 andre europeiske deltagerlandene er nå i gang.
Enovas forvaltning av den norske IPCEI-deltakelsen skjer på oppdrag fra Klima- og miljødepartementet og skal skje i tråd med rammer, mål og prioriteringer i Enovas fireårige styringsavtale. Enovas aktivitet skal rettes mot senfase teknologiutvikling og tidlig markedsintroduksjon, med sikte på å oppnå varige markedsendringer slik at løsninger tilpasset lavutslippssamfunnet på sikt blir foretrukket uten støtte. Det er ikke satt av en egen ramme for finansiering av IPCEI-prosjekter, og prosjekter som kvalifiseres inn i IPCEI vil dermed konkurrere om midler med andre klimateknologiprosjekter som søker støtte fra Enova.
Den norske interessekartleggingen som Enova lanserte i desember 2020 la, i tillegg til de generelle IPCEI-kravene, vekt på at prosjektene må ha betydelig bidrag til reduksjon av klimagassutslipp. Hvilket innebar at det ble etterspurt prosjekter som:

– Gir et vesentlig bidrag til å flytte teknologifronten på hydrogenfeltet
– Utvikler og demonstrerer teknologi som bidrar til kutt i klimagassutslipp nå, og som vil gi betydelige kutt i klimagassutslipp når teknologien tas i bruk nasjonalt og internasjonalt.

I tråd med Enovas mandat og gjeldende prioriteringer var utlysningen avgrenset til prosjekter innenfor ett eller flere av tre tematiske områder:

1. Bruk av hydrogen som utslippsfritt drivstoff i transportsektoren
2. Bruk av hydrogen for reduksjon av CO2-utslipp i industrisektoren
3. Produksjon av hydrogen

Prosjekter som omhandler utvikling av komponenter eller etablering av produksjonsfasiliteter for komponenter i hydrogenverdikjeden faller dermed utenfor den nasjonale prioriteringen og denne utlysningen. Det er imidlertid flere andre virkemidler i det norske nasjonale virkemiddelapparatet som kan fremme utvikling og produksjon av utstyr som kan anvende hydrogen.