Skriftlig spørsmål fra Carl-Erik Grimstad (V) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:2772 (2020-2021)
Innlevert: 09.08.2021
Sendt: 09.08.2021
Besvart: 20.08.2021 av klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn

Carl-Erik Grimstad (V)

Spørsmål

Carl-Erik Grimstad (V): Mener statsråden at verneklausuler tinglyst av staten ikke har tilstrekkelig tyngde for å kunne håndheve vern av kulturminner som ikke er forskriftsfredet – og hva vil statsråden gjøre for å løse opp i den tilsynelatende fastlåste situasjonen omkring avklaring av regulering og bruk av Torås Fort i Hvasser kommune?

Begrunnelse

Det pågår en reguleringssak for Torås fort i Færder kommune som er påklaget til Statsforvalteren. Fortet er vernet dels av forskrift om objektfredning og dels av hensyn til militærhistorisk landskapsområdevern med en tinglyst verneklausul. Begge verneinnretningene er iverksatt av staten. Forskriften er offentligrettslig, mens verneklausulen er privatrettslig men så nær en kan komme en forskriftsfredning i status.
I reguleringssaken har verken kommunen eller fylkeskommunen villet vurdere verneklausulen fordi den er privatrettslig. Telemark og Vestfold fylkeskommune har dog i klagerunden gitt en uttalelse som synes influert av at klausulen er privatrettslig og at eiendommen er solgt i det åpne markedet.
Problemkomplekset er knyttet til innregulering av en godt synlig hytte tett på fredede bygninger inne på fortet som skal bygges på og stenge et historisk veiløp. Hyttebebyggelsen medfører også åpenbart privat ferdsel og bruk som gjør det vanskelig å utvikle Torås Fort som kulturminne. Uansett vil en hyttebebyggelse i dette området fremstå som et fremmedelement i et verdifullt kulturmiljø.
Det vises for øvrig til skriftlig spørsmål fra representanten Åslaug Sem-Jacobsen av 1.3.2021 med påfølgende svar fra statsråden. Siden da har saken stått stille, hvilket gjør det betimelig å stille spørsmål ved den rettslige statusen til verneklausuler tinglyst av staten og dertil behov for både Riksantikvar og/eller KLD til å skjære igjennom i saken.

Sveinung Rotevatn (V)

Svar

Sveinung Rotevatn: Fleire bygningar og objekt på Torås fort i Færder kommune vart forskriftsfreda av Riksantikvaren i 2004. Då Forsvaret selde anlegget i 2010 vart det tinglyst ein privatrettsleg klausul om bevaring av det militærhistoriske landskapet. I klausulen står det at "spor etter Forsvarets virksomhet skal få ligge i landskapet med begrenset krav til vedlikehold", samt at "det må innhentes tillatelse fra kulturminnemyndigheten for alle tiltak som er egnet til å skade, ødelegge, grave ut, flytte, forandre, tildekke, skjule eller på annen måte utilbørlig skjemme sporene etter Forsvarets virksomhet. Denne heftelsen kan ikke avlyses uten samtykke fra Riksantikvaren."
Klausulen er inga fredingsføresegn og inneber ikkje at eigendomen er freda. Eit siktemål med klausulen synes å ha vore å gjere ny eigar merksam på at det finnast kulturmiljøinteressar på eigendomen som må sjekkast ut av kulturmiljømyndigheiten ved tiltak på eigendomen. Ein privatrettslege klausul er eit forhold mellom seljar og kjøpar, og han er ikkje førande for kommunens planarbeid. Som ledd i kommunen sin planprosess for Torås fort har fylkeskommunen, som etter Forskrift om fastsetting av myndighet mv. etter kulturminneloven § 3er rette kulturmiljømyndigheit, vurdert om tiltaket er i konflikt med kulturmiljøinteresser. Ved offentleg ettersyn hadde tidlegare Vestfold fylkeskommune motsegn til planforslaget. I den vedtekne reguleringsplanen er dei forholda som det var knytt motsegn til endra, og motsegna frå fylkeskommunen trekt.
Verneklausular tinglyst av staten kan ha viktige funksjonar for å gjere eigarar og andre interessentar merksame på dei kulturmiljøverdiane som er knytt til ein eigedom. Dei viktigaste verkemidla det offentlege har for å handheva ei god forvalting av kulturminne og kulturmiljø er likevel kulturminnelova og plan- og bygningslova.
Klagene på reguleringsplanvedtaket for Torås fort er framleis til handsaming hos Statsforvaltaren i Vestfold og Telemark, og eg kan difor ikkje uttale meg om realiteten i saka på noverande tidspunkt.