Torstein Tvedt Solberg (A): Hvordan skal statsråden sikre at søknader om utviklingstillatelser likebehandles når Fiskeridirektoratet skjønnsbehandler kravet om «betydelig innovasjon», og ser bort fra at søker har fått innvilget patenter på sine teknologiske løsninger?
Begrunnelse
Norge har et mål om å produsere 5 mill. tonn laks og ørret innen 2050. Det innebærer et stort løft, som blant annet er avhengig av at vi utvikler ny teknologi som løser miljøutfordringene, reduserer produksjonskostnadene og som kan tas i bruk i stor skala.
I laksetildelingsforskriften §23 står det at utviklingstillatelser kan tildeles: «prosjekter som kan bidra til å utvikle teknologi og som innebærer betydelig innovasjon og betydelige investeringer.» Etter retningslinjene skal Fiskeridirektoratet behandle kravet om «betydelig innovasjon» skjønnsmessig.
Det internasjonale patentsystemet er etablert for å gi beskyttelse til patenterbare oppfinnelser. Patent innvilges kun til nye oppfinnelser som skiller seg vesentlig fra kjent teknologi. For å få patent må oppfinnelsen oppfylle krav om «oppfinnelseshøyde». Patentstyret skriver på sin side: «Oppfinnelseshøyde betyr at oppfinnelsen skal skille seg vesentlig fra tidligere kjent teknikk på området. Den kan ikke bare være en logisk videreføring av tidligere kjent teknikk. Det vil si at en fagperson innen området ikke direkte eller logisk skal kunne utlede oppfinnelsen fra den kjente teknikken.» Denne definisjonen sammenfaller i stor grad med laksetildelingsforskriftens §23 krav om konseptet skal:
«… skille seg vesentlig fra tidligere kunnskap og teknologi» og «ikke bare være en naturlig videreføring av det som er benyttet tidligere.»
Allikevel sier Fiskeridirektoratet følgende om patentert teknologi:
«Selv om et konsept er innvilget patent betyr ikke det at kravet til «betydelig innovasjon» etter laksetildelingsforskriften er oppfylt.»
Som vist over sammenfaller i stor grad kravene for å få innvilget patent med kravet om betydelig innovasjon. Likevel opplever aktører med patentert teknologi å få avslag på sine søknader om utviklingstillatelser med henvisning til at de ikke bidrar til “betydelig innovasjon“.
Et eksempel er det Stavangerutviklede merdkonseptet Aquantum Leap. Dette konseptet kan potensielt løse utfordringene næringen opplever med lakselus, rømninger og økte produksjonskostnader. Teknologien kan også sikre en kraftig produksjonsøkning i norsk havbruk, samtidig som miljøbelastningen reduseres. Til grunn for den bærende teknologien i AL ligger det hele 3 unike patenter. Likevel har AL fått avslag.