Skriftlig spørsmål fra Torstein Tvedt Solberg (A) til fiskeri- og sjømatministeren

Dokument nr. 15:2749 (2020-2021)
Innlevert: 06.08.2021
Sendt: 09.08.2021
Besvart: 18.08.2021 av fiskeri- og sjømatminister Odd Emil Ingebrigtsen

Torstein Tvedt Solberg (A)

Spørsmål

Torstein Tvedt Solberg (A): Hvordan skal statsråden sikre at søknader om utviklingstillatelser likebehandles når Fiskeridirektoratet skjønnsbehandler kravet om «betydelig innovasjon», og ser bort fra at søker har fått innvilget patenter på sine teknologiske løsninger?

Begrunnelse

Norge har et mål om å produsere 5 mill. tonn laks og ørret innen 2050. Det innebærer et stort løft, som blant annet er avhengig av at vi utvikler ny teknologi som løser miljøutfordringene, reduserer produksjonskostnadene og som kan tas i bruk i stor skala.
I laksetildelingsforskriften §23 står det at utviklingstillatelser kan tildeles: «prosjekter som kan bidra til å utvikle teknologi og som innebærer betydelig innovasjon og betydelige investeringer.» Etter retningslinjene skal Fiskeridirektoratet behandle kravet om «betydelig innovasjon» skjønnsmessig.
Det internasjonale patentsystemet er etablert for å gi beskyttelse til patenterbare oppfinnelser. Patent innvilges kun til nye oppfinnelser som skiller seg vesentlig fra kjent teknologi. For å få patent må oppfinnelsen oppfylle krav om «oppfinnelseshøyde». Patentstyret skriver på sin side: «Oppfinnelseshøyde betyr at oppfinnelsen skal skille seg vesentlig fra tidligere kjent teknikk på området. Den kan ikke bare være en logisk videreføring av tidligere kjent teknikk. Det vil si at en fagperson innen området ikke direkte eller logisk skal kunne utlede oppfinnelsen fra den kjente teknikken.» Denne definisjonen sammenfaller i stor grad med laksetildelingsforskriftens §23 krav om konseptet skal:

«… skille seg vesentlig fra tidligere kunnskap og teknologi» og «ikke bare være en naturlig videreføring av det som er benyttet tidligere.»

Allikevel sier Fiskeridirektoratet følgende om patentert teknologi:

«Selv om et konsept er innvilget patent betyr ikke det at kravet til «betydelig innovasjon» etter laksetildelingsforskriften er oppfylt.»

Som vist over sammenfaller i stor grad kravene for å få innvilget patent med kravet om betydelig innovasjon. Likevel opplever aktører med patentert teknologi å få avslag på sine søknader om utviklingstillatelser med henvisning til at de ikke bidrar til “betydelig innovasjon“.
Et eksempel er det Stavangerutviklede merdkonseptet Aquantum Leap. Dette konseptet kan potensielt løse utfordringene næringen opplever med lakselus, rømninger og økte produksjonskostnader. Teknologien kan også sikre en kraftig produksjonsøkning i norsk havbruk, samtidig som miljøbelastningen reduseres. Til grunn for den bærende teknologien i AL ligger det hele 3 unike patenter. Likevel har AL fått avslag.

Odd Emil Ingebrigtsen (H)

Svar

Odd Emil Ingebrigtsen: Når det gjelder den konkrete klagesaken representanten henviser til, så er denne til behandling i departementet. Det vil derfor ikke være riktig av meg å kommentere denne på nåværende tidspunkt. Mitt svar er følgelig av generell karakter.
Formålet med utviklingstillatelser til akvakultur av laks, ørret og regnbueørret er å stimulere til økt bærekraft, ønsket omstilling og innovasjon og økt samlet verdiskaping i næringen. Konkret skal utviklingstillatelser legge til rette for et teknologiløft i næringen ved at det kan gis akvakulturtillatelser til prosjekter som innebærer utvikling av nye teknologiske løsninger.
Nærings- og fiskeridepartementet har i forvaltningspraksis konsekvent lagt til grunn at vilkårene for å få patent etter pantentlovgivningen og kravet for å oppfylle "betydelig innovasjon" i laksetildelingsforskriften § 23 b ikke er sammenfallende. Dette kommer eksempelvis til uttrykk i departementets vedtak 20. mars 2017 Akva Design. I dette vedtaket sluttet departementet seg til direktoratets redegjørelse i vedtak 30. juni 2016, som lyder:

"Etter Fiskeridirektoratets forståelse er vurderingstema ved meddelelse av patent eller innvilgelse av støtte under Miljøteknologiordningen ikke det samme som ved tildeling av utviklingstillatelser. At enkeltkomponenter i konseptet anses å oppfylle kravene til nyhet, oppfinnelseshøyde og reproduserbarhet under patentordningen medfører ikke automatisk at kravet om «betydelig innovasjon» i laksetildelingsforskriften § 23b er oppfylt. I motsetning til kravet om «betydelig innovasjon», stiller ikke patentordningen noe krav til forbedring. Som gjennomgått ovenfor er terskelen etter laksetildelingsforskriften høy og hvorvidt kravet er oppfylt beror på en skjønnsmessig vurdering. Søker har fått patentert flere enkeltkomponenter. Fiskeridirektoratet ser imidlertid på konseptet som helhet ved vurderingen om kravet til betydelig innovasjon er oppfylt.
Heller ikke det at prosjektet er vurdert for å være innovativt under miljøteknologiordningen kan ha avgjørende betydning. Svært mange av prosjektene det er søkt om utviklingstillatelser til har mottatt eller søkt om støtte fra Innovasjon Norge. Etter direktoratets syn vil forskjellen mellom verdien av den engangssummen som tildeles av Innovasjon Norge og den potensielle verdien av å bli tildelt en eller flere utviklingstillatelser tale for at det må være en betydelig høyere terskel for tildeling av utviklingstillatelser."

Som det fremkommer er det ulike vurderinger og hensyn som ligger bak de to regelsettene. Det er derfor helt naturlig at det gjelder ulike krav for å få innvilget hhv. patent og utviklingstillatelser. Noe mål eller forvaltningsrettslig krav om "likebehandling" på tvers av ordningene eksisterer derfor ikke. Jeg nevner for ordens skyld at jeg ikke kan se at de ulike regelsettene er til hinder for en god forvaltning innenfor de enkelte ordningene.