Skriftlig spørsmål fra Kirsti Leirtrø (A) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:2746 (2020-2021)
Innlevert: 05.08.2021
Sendt: 06.08.2021
Besvart: 13.08.2021 av klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn

Kirsti Leirtrø (A)

Spørsmål

Kirsti Leirtrø (A): I Roktdalen og Skjækra i Snåsa har beitebrukerne nå funnet 35 døde dyr tatt av bjørn. Roktdalen og Skjækra ligger i beiteprioritert område. Rovviltforliket 2.2.19 sier at det ikke skal være skadepotensiale i beiteprioriterte områder.
Hvordan vil statsråden bidra til å løse konflikten i den konkrete saken i Roktdalen i Snåsa, og hvordan vil ministeren bidra til å opprettholde beitebruken i beitepriortert område slik rovviltforlikets 2-delte målsetting slår fast?

Begrunnelse

Allerede i slutten av juni i år søkte Snåsa kommune om skadefelling etter funn av 4 sau tatt av bjørn. Forvaltningen brukte 3 dager på å gi avslag på søknaden. Dette er ny praksis for dette området, da det de siste år har blitt gitt muntlig fellingstillatelse på telefonisk henvendelse samme dag som søknaden legges inn.
Siden er det søkt igjen hver gang det har vært nye angrep og avslag gitt etter 2-3 dager.
Nå i starten av august søkes det for 4. gang om skadefelling etter funn av nytt ferskt kadaver, tatt samme natt. Bjørnen er i området. Avslag gis i løpet av en time.
Begrunnelsen for avslagene har vært at det kan være en binne som befinner seg i området, da en binne sist er observert i juli i 2020 i Roktdalen, altså for 1 år siden.
Etter analyse av en rekke DNA-prøver klarte forvaltningen ikke å finne kjønn på bjørnen før nå 3. august. Da kom det svar som viste at den samme binna som var der i juli i 2020 er i området fortsatt. Begrunnelsen for ikke å gi felling er at denne binna bruker dette beiteprioriterte området til å skaffe seg mat, mens hun egentlig er etablert innenfor yngleområdet for bjørn, som ligger 2 mil unna.
Rovviltforliket har klare grenser mellom rovviltprioriterte- og beiteprioriterte områder, det finnes ingen buffersoner. Høyreregjeringen strammet inn forvaltningen i 2014 og påla en mer tydelig geografisk differensiert forvaltning mellom sonene. Dette førte til at det ikke lenger ble gitt fellingstillatelser på bjørn innenfor ynglesonen, mens det utenfor ble gitt raske fellingstillatelser pga. beitedyra sin prioritet. En kan undre seg på hvor lenge forvaltningen vil hevde at denne binna er etablert innenfor yngleområdet når den beviselig oppholder seg i beiteprioritert område hele beitesesongen og gjør stor skade på beitedyr.
Nå går Høyreregjeringa bort fra denne tydeligheten ved å ikke gi felling innenfor beiteprioritert område selv når tapene er enorme.
Dette er ikke i tråd med rovviltforliket og de vedtak Stortinget har gjort, og det er heller ikke i tråd med sittende regjerings egen politikk fra 2014.

Sveinung Rotevatn (V)

Svar

Sveinung Rotevatn: Som eg viste til i svar på skriftleg spørsmål nr. 2717 frå representanten Arnstad, er det statsforvaltaren som har myndigheit til å fatte vedtak om skadefelling av rovdyr frå 1. juni. Statsforvaltaren i Trøndelag har gjeve avslag på søknad om skadefelling av bjørn i delar av Snåsa kommune. Ettersom denne konkrete saka kan klagast på, ynskjer eg ikkje å uttale meg særskilt om ho.
Generelt vil eg likevel si at det er slik at forvaltninga skal føre ei tydeleg soneforvaltning. Det vil seie at terskelen for felling av rovdyr normalt skal være låg i beiteprioriterte område, medan den normalt vil være høg i rovviltprioriterte område. Samtidig må det gjerast ei konkret vurdering i kvar enkelt sak. I enkelte tilfelle kan det bety at omsynet til binner veg tyngre enn omsynet til å ta ut rovdyr som gjer skade. Dette vil ikkje si at det ikkje kan bli gjeve skadefellingsløyve i tilfelle der ei binne kan vere den som gjer skade, men dette må altså vurderast konkret i kvar enkelt situasjon. Dette er i samsvar med klare føringar frå Stortinget. Både tidlegare denne beitesesongen og i 2020 er det felt binner på skadefelling i Trøndelag.