Skriftlig spørsmål fra Lars Haltbrekken (SV) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:2657 (2020-2021)
Innlevert: 30.06.2021
Sendt: 30.06.2021
Besvart: 02.07.2021 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Lars Haltbrekken (SV)

Spørsmål

Lars Haltbrekken (SV): Vil statsråden sørge for at den samiske befolkningen får god kunnskap om egen helse og vil han bidra til utviklingen av denne kunnskapen ved å sørge for at det gis nødvendige midler på statsbudsjettet for å gjennomføre og drifte Helse og levekårsundersøkelsen i områder med samisk og norsk befolkning- SAMINOR 3?

Begrunnelse

Staten har ansvar for den samiske urbefolkningen i Norge. Norge har påtatt seg å følge menneskerettighetene slik de er slått fast i internasjonale konvensjoner, deriblant ILO-konvensjon 169, som fastslår at Norge skal sørge for at samisk befolkning har tilstrekkelige helsetjenester tilgjengelig slik at de kan ha den høyeste oppnåelige standarden for fysisk og mental helse. For å kunne overvåke helsa og yte likeverdige helsetjenester til samisk befolkning er det helt sentralt å ha forskningsbasert kunnskap om samers helse og levekår. Denne kunnskapen finnes ikke i nasjonale register fordi etnisitet ikke er registrert i folkeregisteret eller andre registre. Kunnskapen kan skaffes tilveie via Saminor, som driver et svært viktig forskningsarbeid rundt samers helse. Det gis i dag tilskudd til Saminor/Senter for samisk helseforskning hvert år via Helsedirektoratet, 6, 2 millioner, men dette dekker først og fremst kun deler av driften for Senter for samisk helseforskning og litt av driften av Saminor. Det dekker ingenting på planlagt datainnsamling som vil koste 120 millioner. Derfor er det behov for midler til denne kunnskapsinnhentingen.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Som representanten beskriver, trenger vi mer kunnskap om helse og levekår i den samiske befolkningen. Senter for samisk helseforskning har som hovedoppgave å drive forskning med fokus på helse og levekår i den samiske befolkningen. Den kunnskapen som senteret bringer fram, skal blant annet bidra til å øke helsekompetansen i den samiske befolkningen. Senteret har med sin aktivitet over mange år bidratt til å påvise flere helseutfordringer i den samiske befolkningen. Resultatene fra forskningen ved senteret benyttes både av lokale, nasjonale og internasjonale miljøer, og har betydning for utviklingen av likeverdige og kunnskapsbaserte helse- og omsorgstjenester til den samiske befolkningen.
Senteret er forankret ved Institutt for samfunnsmedisin ved UiT Norges arktiske universitet.
Som representanten viser til, er de i gang med å planlegge gjennomføringen av en tredje større undersøkelse kalt Saminor 3 i 2022-2023. Når større forskningsprosjekter planlegges, er det vanlig å søke forskningsmidler fra flere steder etter at planene for studien er kvalitetssikret. Helse- og omsorgsdepartementets forskningsfinansiering skjer i hovedsak gjennom to kanaler. Den ene er forskningsmidler i de regionale helseforetakene og den andre er midler fordelt gjennom Norges forskningsråd. Tidligere Saminor-undersøkelser har vært finansiert med midler fra flere ulike aktører. Helse- og omsorgsdepartementet vil følge opp Stortingets budsjettvedtak og via Helsedirektoratet tildele 6,2 mill. kroner i 2021 til Senter for samisk helseforskning.