Skriftlig spørsmål fra Hadia Tajik (A) til finansministeren

Dokument nr. 15:2638 (2020-2021)
Innlevert: 28.06.2021
Sendt: 29.06.2021
Besvart: 06.07.2021 av finansminister Jan Tore Sanner

Hadia Tajik (A)

Spørsmål

Hadia Tajik (A): Kvifor svarer finansministaren på spørsmål om fordelingseffektar av skattekutta til regjeringa med tal han sjølv meiner ikkje kan nyttast?

Begrunnelse

I skriftleg spørsmål nr. 2150 frå Eigil Knutsen etterlyser stortingsrepresentanten fordelingseffektane av skattepolitikken til regjeringa i perioden 2013 -2021. I svaret bruker finansministaren tal mellom 2013-2017 og 2017 og 2021 og opplyser at desse ikkje kan summerast. Men når det kjem til omtalen av eigen politikk, bruker regjeringa sjølv effekter over åtte år. Då er det slik at anten let desse tala seg summerast, og at det er det regjeringa gjer, eller så finst det tal som let seg summerast - og då må statsråden dele desse med stortinget.

Jan Tore Sanner (H)

Svar

Jan Tore Sanner: I flerårige fordelingsanalyser brukes skattestatistikk til å anslå hvor mye skattelettelse den enkelte skattyter har fått når en sammenligner skatteregler fra to ulike år. Beregningene gjennomføres med Statistisk sentralbyrås skattemodell, LOTTE-Skatt. Statistisk sentralbyrå gjennomfører slike beregninger kun for vedtatte skatteregler og begrenset til én stortingsperiode. Grunnen til det er at beregningene er komplekse og at usikkerheten øker jo flere år analysen dekker.
Usikkerheten øker jo flere år analysen dekker fordi det blir stadig flere skatteendringer som det ikke lar seg gjøre å regne på. Et eksempel på dette er arveavgiften. Arveavgiften ble avskaffet i 2014. Samtidig opphørte kravet om å rapportere arv til Skatteetaten. Det gjør at Statistisk sentralbyrå ikke har tallgrunnlag til å regne på effekten av å gjeninnføre arveavgift i 2021. Da vil fordelingsanalyser som omfatter skatteendringer tilbake til 2013, måtte utelate effekten av arveavgiften. Det ville svekket kvaliteten på fordelingsanalysene og økt usikkerheten om treffsikkerheten til beregningene. Ved å dekke bare én stortingsperiode i hver analyse begrenses usikkerheten fordi skatteendringer som det ikke lar seg gjøre å regne på, holdes på et akseptabelt nivå.
Flerårige fordelingsanalyser for perioden 2017–2021 beregnes ved å sammenligne følgende beregninger:

• hvor mye skatt den enkelte skattyter fra 2021 anslås å betale i 2021 med vedtatte skatteregler for 2021, målt i 2021-kroner
• hvor mye skatt den enkelte skattyter fra 2021 anslås å ville betalt i 2021 hvis skattereglene fra 2017 fremdeles gjaldt i 2021, målt i 2021-kroner

Differansen mellom disse beregningene anslår hvor mye skattelettelse den enkelte skattyter får i 2021 sammenlignet med skatten som den enkelte ville betalt dersom skattereglene fra 2017 fremdeles gjaldt i 2021, målt i 2021-kroner.
Flerårige fordelingsvirkninger for perioden 2013–2017 beregnes på en tilsvarende måte. Det tas utgangspunkt i følgende to beregninger:

• hvor mye skatt den enkelte skattyter fra 2017 anslås å betale i 2017 med vedtatte skatteregler for 2017, målt i 2017-kroner
• hvor mye skatt den enkelte skattyter fra 2017 anslås å ville betalt i 2017 hvis skattereglene fra 2013 fremdeles gjaldt i 2017, målt i 2017-kroner

Differansen mellom disse beregningene anslår hvor mye skattelettelse den enkelte skattyter fikk i 2017 sammenlignet med skatten som den enkelte ville betalt dersom skattereglene fra 2013 fremdeles gjaldt i 2017, målt i 2017-kroner.
Det gjøres oppmerksom på at populasjonen av skattytere i 2017 hadde andre inntekter og formuer, og dermed andre skattegrunnlag, enn populasjonen av skattytere har i 2021. Endringer i skattegrunnlag gjør at skattelettelsen som beregnes for en bestemt person for periodene 2013–2017 og 2017–2021, ikke vil tilsvare skattelettelsen som ville framgått av å analysere perioden 2013–2021 under ett. I tillegg har en del personer falt fra, mens andre har kommet til, i perioden mellom 2017 og 2021. Det gjør at populasjonen av skattytere i 2017 og populasjonen av skattytere i 2021 ikke består av de samme personene. Skattelettelsene fra disse to analysene er derfor ikke direkte sammenlignbare, og kan ikke summeres.
I tillegg til flerårige fordelingsanalyser har jeg forsøkt å belyse virkningene av regjeringens skattepolitikk med typeberegninger. Typeberegninger er stiliserte regneeksempler som sammenligner skatten en hypotetisk husholdning ville betalt i 2021 med regjeringens skattepolitikk, mot skatten som husholdningen ville betalt dersom skattereglene fra 2013 ble videreført. Grunnen til at typeberegninger kan dekke årene tilbake til 2013, er at husholdningen er hypotetisk. Da følger beregningen forutsetningene som velges, og det foreligger ingen usikkerhet. Dette skiller seg fra flerårige fordelingsanalyser, som beregnes med utgangspunkt i faktiske skattytere.