Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:2632 (2020-2021) Innlevert: 28.06.2021 Sendt: 28.06.2021 Besvart: 02.07.2021 av kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby
Marit Knutsdatter Strand (Sp): Nærskoler har en stor verdi. For mange nærskoler blir lagt ned. Hvor stor kostnad er det nasjonalt knytta til skoleskyss i henholdsvis grunnskole og videregående skole, hvilke tiltak har regjeringa gjort for å bevare flere nærskoler, og vil det ikke være samfunnsnyttig å sikre bedre finansiering av nærskoler framfor å tvinge flere over i skoleskyss med lang reisevei til og fra skolen?
Guri Melby: Etter opplæringsloven § 13-4 er hovedregelen at fylkeskommunene har ansvar for skoleskyssen både for elever i grunnskolen og i videregående opplæring. Kommunene skal ifølge bestemmelsen betale refusjon etter persontakst for elever i grunnskolen. Skoleskyss er ofte integrert i det ordinære rutenettet for kollektivtransport, og fylkeskommunenes utgifter til skyss av skoleelever kan ikke isoleres fra andre skyssutgifter i fylkeskommunene. Kunnskapsdepartementet har derfor ingen oversikt over kostnader knyttet til skoleskyss nasjonalt.Det er kommunene og fylkeskommunene som har ansvar for drift av grunnskolene og videregående skole i tråd med gjeldende lover og forskrifter. Opplæringsloven inneholder ikke regler om skolestruktur. Kommunene og fylkeskommunene står fritt til å opprette og legge ned skoler, og til å bestemme hvor skolene skal ligge. Det er mange hensyn som må balanseres mot hverandre ved vurdering av nedlegging eller opprettholdelse av skoler. Dette dreier seg blant annet om kvaliteten på elevenes læringsmiljø både faglig og sosialt, mulighetene for å rekruttere kvalifiserte lærere, kostnadseffektivitet, samt belastning for elevene som følge av for eksempel lengre reisevei. Ut fra prinsippet om kommunalt selvstyre mener jeg det bør være opp til kommunene selv å finne gode løsninger på skolestrukturen som er til beste for kommunenes innbyggere. Avgjørelser om å legge ned skoler har stor betydning for hele lokalsamfunnet, og kommunen skal i forkant av en slik beslutning sørge for at saken blir godt utredet og at berørte grupper får anledning til å komme med synspunktene sine.Tendensen i Norge går mot færre og større skoler. Under den sittende regjeringen har det imidlertid vært noe færre skolenedleggelser enn årene før. Jeg vil peke på at en god og forutsigbar kommuneøkonomi er avgjørende for at kommunene skal kunne levere de tjenestene som innbyggerne forventer og har krav på i hverdagen. Derfor har vi prioritert kommuneøkonomien gjennom vår tid i regjering, og samlet sett kan vi si at den økonomiske situasjonen i kommunesektoren er god.