Skriftlig spørsmål fra Sigbjørn Gjelsvik (Sp) til landbruks- og matministeren

Dokument nr. 15:2620 (2020-2021)
Innlevert: 28.06.2021
Sendt: 28.06.2021
Rette vedkommende: Næringsministeren
Besvart: 05.07.2021 av næringsminister Iselin Nybø

Sigbjørn Gjelsvik (Sp)

Spørsmål

Sigbjørn Gjelsvik (Sp): Når vil regjeringen legge frem for Stortinget en styrking av lov om god handelsskikk eller andre egnede tiltak for å sikre at tilgangen på grossist- og distribusjonstjenester skjer på like, konkurransedyktige og transparente vilkår?

Begrunnelse

I forbindelse med behandlingen av meldingen "Daglegvare og konkurranse - kampen om kundane" tidligere i år, Innst. 185 S – 2020–2021, uttrykte en samlet komité at:

"Komiteen har merket seg at regjeringen vil utrede om det er behov for å regulere tilgangen på grossisttjenester og hvilken form en eventuell regulering kan ha.
Komiteen viser til at det i meldingen varsles videre arbeid med å vurdere om det er behov for reguleringer av tilgang på grossisttjenester, og hvordan dette eventuelt kan gjøres.
Komiteen mener at tilgangen på grossist- og distribusjonstjenester bør skje på like, konkurransedyktige og transparente vilkår. Dette vil kunne sikre en mer effektiv konkurranse i markedet, redusere etableringshindre og sikre at forbrukerne får tilgang på varer til riktige priser. Det er positivt at regjeringen vil utrede reguleringer, men det haster å komme tilbake til Stortinget med konkrete tiltak."

Ifølge Frifagbevegelse 23. juni i år frykter de tillitsvalgte at egendistribusjonen til Ringnes skal være en saga blott fra 1. kvartal 2023. Til NNN-arbeideren sier klubbleder Erik Torkelsen at 200 medarbeidere kan forsvinne hos dem. Videre siteres Torkelsen på at:

"Det er kynisk utnyttelse av folk i deler av transportbransjen. Hos oss har sjåførene en fornuftig lønn og gode betingelser – gode arbeidsplasser som står i fare for å bli overtatt av uorganisert arbeidskraft, preget av ren sosial dumping."

Torkelsen fremhever videre i artikkel at dagligvarekjedene gjennom å overta distribusjonen fra Ringnes vil stramme maktgrepet over matindustrien og påpeker at det per i dag er stort sett bare Ringnes og Tine som kjører ut varene selv – resten har gitt opp og gått over til såkalt grossistdistribusjon, altså at dagligvarekjedene tar seg av det selv. Torkelsen sier videre i saken at:

"Det store bildet er at det umulig kan være heldig at det blir en sånn maktkonsentrasjon i dagligvarebransjen."

Iselin Nybø (V)

Svar

Iselin Nybø: I arbeidet med Meld. St. 27 (2019-2020) Daglegvare og konkurranse – kampen om kundane (dagligvaremeldingen) ble ulike forhold ved grossist- og distribusjonstjenester gjennomgått og vurdert. I Norge er det få uavhengige grossister som leverer tjenester til aktørene i verdikjeden for dagligvarer. Dette innebærer at mindre detaljister som ikke har egne grossistvirksomheter vil ha behov for å kjøpe slike tjenester fra en av de tre store dagligvarekjedene. Nye aktører, f.eks. utenlandske aktører som vil etablere seg i Norge, kan være avhengig av enten å etablere sin egen grossistvirksomhet, eller kjøpe slike tjenester fra en av de eksisterende grossistene. Dette er forhold som kan gjøre det vanskeligere å etablere seg i markedet.
Det fremkom også i arbeidet med dagligvaremeldingen at etablerte dagligvaregrossister har vært villige til å tilby grossisttjenester til konkurrerende aktører. Det finnes flere grossistsamarbeid i dagligvaremarkedet i dag. Eksempler er Asko Norge AS (Norgesgruppen) og Bunnpris, og Rema 1000 AS og Oda (tidligere Kolonial.no). Det er likevel ikke grunnlag for å kunne konkludere med at tilgang vil gis til alle potensielle aktører. Det kan også være utfordringer knyttet til om tilgangen skjer på like vilkår. Regjeringen varslet derfor i meldingen at den vil vurdere om det er reell tilgang på grossisttjenester for nye aktører, og vurdere behovet for regulering av tilgang på grossisttjenester og hvordan en slik regulering kan utformes.
En regulering av tilgangen på grossisttjenester kan på den ene siden gjøre det enklere for nye aktører å etablere seg i markedet, samtidig som en regulering kan være byrdefull for bransjen og ha utilsiktede negative virkninger. Iverksettes tiltak uten at mulige negative virkninger er avdekket og vurdert, risikerer vi at forbrukernes interesser påvirkes negativt i stedet for regjeringens intensjon om godt utvalg til lavest mulig pris. Det må derfor gjøres grundige vurderinger før eventuelle tiltak iverksettes. Arbeidet med oppfølging av disse tiltakene er planlagt igangsatt om kort tid. Det er imidlertid for tidlig å angi konkret hvordan og når regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med dette.
Lov om god handelsskikk trådte i kraft 1. januar 2021 og Dagligvaretilsynet ble opprettet fra samme dato. Loven har kun fått virke i ganske nøyaktig seks måneder, og Dagligvaretilsynet er fortsatt i en etableringsfase. Det er hensiktsmessig at loven har fått virke en stund før eventuelle endringer vurderes. I en slik vurdering bør det også sees hen til erfaringer Dagligvaretilsynet gjør seg i sitt arbeid med håndhevingen av loven, veiledning og informasjonsarbeid overfor aktørene i dagligvarebransjen. Hvilke resultater oppfølging av tiltak i dagligvaremeldingen gir, vil også ha betydning i en slik vurdering.