Skriftlig spørsmål fra Hanne Dyveke Søttar (FrP) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:2583 (2020-2021)
Innlevert: 25.06.2021
Sendt: 25.06.2021
Besvart: 02.07.2021 av klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn

Hanne Dyveke Søttar (FrP)

Spørsmål

Hanne Dyveke Søttar (FrP): Jeg viser til svar på spørsmål 2353. Statsråden henviser til rapport som er til behandling i departementet.
Når kan Vefsnavassdraget forvente svar på sin søknad, og når vil rapporten være ferdigbehandlet i departementet og klar for videre behandling, hvor?

Begrunnelse

I svaret henvises det til at departementet har sett behov for et oppdatert oversyn over tilstanden på laksetrappene i norske vassdrag og at miljødirektoratet skulle gjøre en vurdering av eksisterende laksetrapper.
Dette fordi man skal gjøre gode prioriteringer. Det vises til rapporten, der fem laksetrapper i regionen er prioriterte, uten at det vises til hvor og når de er prioritert. Heller vet man ikke når rapporten er ferdigbehandlet, eller hva resultatet vil vise.
Det er uheldig for det igangsatte arbeidet, og behandlede planer, at videre restaurering nå blir satt på vent. Man trodde merknaden i Statsbudsjettet hadde reelle føringer på veien videre. Med en stans nå, uten at man vet veien videre, vil både arbeid og planlegging stoppe opp, og ingen vet altså når man kan planlegge videre.
Vefsnlaks sitt arbeid med restaurering startet opp i 2017 da en svært omfattende totalplan for restaurering av de 15 trappene i regionen ble utarbeidet og vedtatt. De første bevilgninger til prosjektet kom i 2018, og etter behandling av Statsbudsjettet for 2020, har de hatt forventing om at den da vedtatte merknad fra regjeringspartiene gav de en forutsigbarhet til å arbeide videre med prosjektet – som totalt er beregnet å koste i overkant av 58 mill.kr.
Vefsnlaks har, naturlig nok, tolket merknaden som en garanti for at vassdragene ville prioriteres for bevilgninger inntil prosjektet var ferdigstilt (2023/2024), og har derfor ikke iverksatt noen særskilt aktivitet for å frem argumentere videre statlig finansiering. Vefsnlaks har også fått den klare forståelse av at dette var komiteens intensjon, når de formulerte «fullførelse av neste steg».

Sveinung Rotevatn (V)

Svar

Sveinung Rotevatn: Vefsna er eit nasjonalt laksevassdrag. Det er brukt store ressursar til å nedkjempe Gyrodactylus salaris og til ny fisketrapp i Laksforsen. Vassdraget er under reetablering og ei vurdering av eksisterande trapper og eventuell istandsetting av disse er ein naturleg del av dette arbeidet.
Utanom enkelte særskilte løyve har staten bidratt til finansiering av bygging og restaurering av fisketrapper gjennom tilskot frå statens fiskefond. Inntektene til fondet kjem frå fiskeravgift på fiske etter anadrom laksefisk, og det årlege budsjettet er på ca. 17-18 mill. kroner.
Tilskotsmidlane skal dekke eit bredt spekter av tiltak og føremål, og i seinare år har det vært satt av ca. 1,5 mill. kroner årleg til fisketrapper. Vefsnlaks har fått avslag på sin søknad til Miljødirektoratet, då behovet var langt større enn tilgjengelege midlar i fondet.
Presis og oppdatert informasjon om fisketrapper vil være eit viktig bidrag til god forvaltning av våre fiskestammer og spesielt anadrome laksefisk. Målet med rapporten om tilstand og restaureringsbehov i fisketrapper har vært å samanfatte eit oppdatert kunnskapsgrunnlag som skildrar trappene si tilstand/funksjonalitet og behov for vedlikehald, samt å få ei oversikt over estimerte kostnader knytt saman med å sette trappene i stand. Det har videre vært eit mål å få på plass ei prioriteringsliste over dei trappene som blir vurdert som viktigast å få oppgradert på kort sikt.
Gjennomgangen av tilstand og behovet for vedlikehald av eksisterande trapper har gjort det tydeleg at det er eit stort behov for utbetringar og ombygging av eksisterande trapper. Dagens ordning for tilskott har ei svært avgrensa økonomisk ramme og vi ser at dette arbeidet vil krevje ein monaleg innsats. Kostnadsanslaga for dei prioriterte trappene kan tilseie at dette er eit arbeid som naudsyntvis må strekke seg over fleire år.
Behandlinga av rapporten vil prioriterast av Klima- og miljødepartementet (KLD), og den resterande restaureringa av laksetrappene er eit nasjonalt viktig arbeid som vil krevje langsiktig planlegging og stegvis iverksetjing. Dette vil være eit kontinuerlig arbeid som vil strekke seg over fleire år. I arbeidet med dette vil KLD bl.a. vurdere forslag til korleis restaureringa av dei 55 prioriterte trappene kan finansierast. Fleire av dei prioriterte fiskepassasjane ligg i regulerte vassdrag. Miljødirektoratet vil gjere ein gjennomgang av disse med omsyn til om konsesjonsvilkåra tilseier at trappene er regulanten si eigedom og/eller om vedlikehald og ombygging kan påleggast med heimel i konsesjonsvilkåra. Når rapporten er ferdig behandla i KLD vil videre tiltak og eventuelle tilskott vurderast i lys av tilgjengelige midler, og i samråd med underliggande forvaltningsorgan.