Skriftlig spørsmål fra Åsunn Lyngedal (A) til forsknings- og høyere utdanningsministeren

Dokument nr. 15:2559 (2020-2021)
Innlevert: 24.06.2021
Sendt: 25.06.2021
Rette vedkommende: Næringsministeren
Besvart: 02.07.2021 av næringsminister Iselin Nybø

Åsunn Lyngedal (A)

Spørsmål

Åsunn Lyngedal (A): Mener statsråden det er en utfordring at reiselivet i så liten grad får ta del i forskningsmidlene som bevilges gjennom Norges Forskningsråd, og hvilke tiltak regjeringen har tenkt å igangsette for å løfte norsk reiselivsnæring gjennom forskning?

Begrunnelse

Norges Forskningsråd finansierte 11,4 mrd. kroner i forskning og innovasjon i 2020, og en gjennomgang av tildelte forskningsmidler viser at høyst 25 millioner kroner av dette tilfaller forsking på reiselivet. Dvs. 0,25 prosent av Forskningsrådets midler. Dette står ikke i forhold til verken andelen av sysselsatte, konsum, eksportverdi eller BNP. Norsk reiselivsnæring sysselsatte 171 200 årsverk i 2019, noe som utgjør 7,1 % av sysselsettingen i Fastlands-Norge (SSB). Tar vi med indirekte ansatte så anslås dette til nærmere 350 000 årsverk, dvs. 14,5 % av sysselsettingen. Turistkonsumet var i 2019 på 194 mrd. kroner, hvorav utlendingers turistkonsum i Norge utgjorde 59,4 mrd. kroner (SSB). Reiselivet sto alene for et bruttoprodukt på 130 mrd. kroner i 2019, noe som utgjør 4,2 % av BNP for Fastlands-Norge (SSB). Visit Norway leverte i mai en reiselivsstrategi på oppdrag fra regjeringen hvor de blant annet foreslår en 21-prosess. REIS21 vil gi et viktig nasjonalt løft for en langsiktig utvikling og omstilling av reiselivet, og en arena for å styrke kunnskapsutvikling og innovasjon i alle bransjene i reiselivet. REIS21 skal fremme forslag til en bred og samlet strategi for bærekraft på tvers av ulike næringer og kompetansemiljøer. Arbeiderpartiet foreslo i Stortinget å starte denne prosessen, men regjeringen stemte det ned. For å reise seg etter pandemien er det ifølge reiselivsnæringen behov for å utvikle scenarier 2022-2024 og definere hva som er utfordringer og behov for tiltak innen hvert av disse. Hvordan ta ned klimaavtrykket samtidig som vi styrker verdiskapingen. Hvordan øke verdiskaping ved digitalisering. Hvordan øke avkastning av felles markedsføring. Dette sammen med en reiselivsmonitor er nødvendige verktøy for at reiselivet skal tilpasse seg den nye normalen og være konkurransedyktig i årene som kommer med tøff internasjonal konkurranse, gjenoppbygging og vekst.
Reiselivet er i mindre grad selv i stand til å igangsette forskningsprosjekter på egenhånd, men har gjennom etablerte nettverk som blant annet bransjeforeningen Norsk Reiseliv, i samarbeid med Universitetet i Sørøst-Norge muligheten til å komme i gang med forskningsprosjekter for å løfte næringen inn i fremtiden. En søknad til Forskningsrådet på vegne av 20 bedrifter ble avslått i vinter.

Iselin Nybø (V)

Svar

Iselin Nybø: Som næringsminister og tidligere minister for forskning og høyere utdanning er jeg opptatt av de positive effektene som forskning kan ha på alle næringer, også på reiselivsnæringen. Jeg ser at det kan være utfordringer ved at bedrifter i reiselivsnæringen i liten grad deltar i forskningsprosjekter. Jeg mener imidlertid ikke at dette handler om at denne næringen ikke "får ta del" i forskningsmidlene fra Norges forskningsråd, som det er formulert i spørsmålet, men om at reiselivsbedriftene i mindre grad søker om forskningsmidler enn norske bedrifter generelt. Det gjelder ikke bare for midlene det er konkurranse om, men også for en ordning som Skattefunn, som er rettighetsbasert. Det er trolig flere grunner til dette, men både norske og internasjonale analyser/studier1 trekker fram at reiselivsbedriftene i stor grad utvikler seg gjennom erfaringsbasert kunnskap, ofte tilegnet gjennom samarbeid, og at de er mindre avhengig av forskningsbasert kunnskap enn mange andre næringer for å fornye sin drift og sine produkter.
Jeg vil likevel fremheve Forskningsrådets innsats for å mobilisere til økt forskningsaktivitet i utvalgte tjenestenæringer. Det kan ha bidratt til at det i 2020 var en betydelig vekst i porteføljen av prosjekter til reiselivet, og til at 11 prosent av prosjektene som fikk innvilget støtte til Innovasjonsprosjekter i næringslivet ved siste runde med søknadsbehandling i 2020, var innenfor reiseliv og opplevelser.
Jeg konstaterer også at det bevilges midler til forskning om reiselivsrelaterte temaer ut over tildelinger til reiselivsnæringens egen forskningsaktivitet. Det er iverksatt flere større prosjekter om reiseliv de siste årene på flere områder, finansiert av både Forskningsrådet og andre. En eksempel på dette er Biotour, et fireårig forskningsprosjekt som er i ferd med å avsluttes, som har analysert nøkkelbetingelser for videreutvikling av et bærekraftig naturbasert reiseliv. På generelt grunnlag danner både grunnforskning og næringsrettet forskning om temaer som klima, miljø, mat, transport, bærekraft og IKT et viktig kunnskapsgrunnlag for reiselivets utvikling. Konkrete eksempler på slike prosjekter er elektrifisering av ferjer, digitalisering, og bruk av stordata og kunstig intelligens (AR/VR).
I tillegg utvides kunnskapsgrunnlaget om reiseliv gjennom flere kanaler enn akademisk forskning og de tradisjonelle forskningsinstitusjonene. Ulike kompetansemiljøer utarbeider jevnlig analyser og rapporter om reiseliv som bidrar til å utvide forståelsen av mekanismer og prosesser på området, uten at det klassifiseres som forskning. Mange reiselivsbedrifter styrker også sin evne til å benytte seg av forskning i sitt innovasjonsarbeid gjennom deltakelse i klynger, der de inngår forpliktende og strategiske samarbeid med blant annet FoU-aktører. Evalueringer har vist at deltakelse i slike klynger bidrar til å øke bedriftenes kompetanse, og at deltakende bedrifter øker sin samlede innovasjonsevne og konkurransekraft mer enn tilsvarende bedrifter utenfor klyngen. Dette er faktorer som bør vektlegges når kunnskapspolitikken for reiselivet skal utformes. Utfordringene knyttet til reiselivsforskning tas opp i den nasjonale reiselivsstrategien som jeg nylig fikk overrakt fra Innovasjon Norge. To av tiltakene som foreslås, er direkte knyttet til dette temaet, hhv. forslag om et langsiktig strategiarbeid for kunnskapsbasert innovasjon og omstilling i reiselivet, en såkalt 21-prosess, og for det andre, at Forskningsrådet mobiliserer for å stimulere til at flere reiselivsbedrifter søker om forskningsmidler og/eller tar i bruk forskningsbasert kunnskap. Regjeringen er i gang med å vurdere hvordan vi skal følge opp strategien og de ulike tiltakene.

Fotnote:

Ifølge blant annet OECD, Menon Economics (2015), og Hjemdahl, Aas and Kjær (2015), "Increasing the innovativeness of tourism firms: The role of academic research. I sistnevnte står det oppsummert: "Our findings suggest that academic research holds a marginal role in the innovation processes, but also that there is an emerging acknowledgement of relevant research and knowledge production. There is an expressed will from the f'irms to participate in defining what is relevant in the academic educations and research."