Skriftlig spørsmål fra Siv Mossleth (Sp) til fiskeri- og sjømatministeren

Dokument nr. 15:2558 (2020-2021)
Innlevert: 24.06.2021
Sendt: 25.06.2021
Besvart: 05.07.2021 av fiskeri- og sjømatminister Odd Emil Ingebrigtsen

Siv Mossleth (Sp)

Spørsmål

Siv Mossleth (Sp): Nordland Fylkes Fiskarlag og Kystfiskarlaget har lenge vært kritisk til det kystnære trålfisket etter raudåte fordi raudåte er mat for fiskeyngel de første leveukene, og fordi store bifangster av fiskeegg og fiskelarver er svært utfordrende i forhold til raudåtetrålinga. Fylkestinget i Nordland krever nå umiddelbar stans i det kystnære fiske etter raudåte.
Hvordan vil ministeren ta disse bekymringene til følge, vil ministeren sørge for at det kystnære fisket etter raudåte blir stoppet?

Begrunnelse

Fylkestingets uttalelse:
Stans raudåtetrålinga innafor grunnlinja.
Nordland fylkesting krever umiddelbar stans i det kystnære fisket etter raudåte. Kyst og havområdene utenfor Nordland har et rikt marinbiologisk mangfold som må ivaretas. Her gyter bl.a. skrei, sild og sei. Raudåte og raudåtelarver er startforet for disse artene som er viktige for fiskerinæringa i hele landet.
Forskningsfisket med finmasket trål som nå pågår på Helgeland og på innsiden av Lofotveggen kan i verste fall være til skade for disse bestandene.
Fylkestinget i Nordland er i tillegg er bekymret for at raudåtetrålerne er tildelt opptil 10 % bifangst av egg og fiskelarver. Undersøkelser fra prøvefisket viser innblanding av egg og larver av mange ulike fiskearter som torsk, sei og ikke minst har innslaget av sildelarver vært svært stort i de trålhalene som er gjort.
Nordland fylkesting ber fiskeridirektoratet gripe inn, legge føre-var prinsippet til grunn i reguleringa av fisket etter raudåte, og forby tråling etter raudåte kystnært og innafor grunnlinja.

Odd Emil Ingebrigtsen (H)

Svar

Odd Emil Ingebrigtsen: Jeg er svært opptatt av at man skal kunne ta i bruk de marine ressursene som per i dag er lite utnyttet i Norge. Dette kan skape ny industri og legge til rette for nye arbeidsplasser. Her har rødåte et stort potensiale. Det er imidlertid en forutsetning at høstingen skjer på en bærekraftig måte, og i tråd med vitenskapelige anbefalinger.
Rødåte er en nøkkelart i økosystemet, og jeg er godt kjent med skepsisen som deler av næringen har vist overfor rødåtefisket. Det er derfor viktig for meg å fremheve at vi har lagt oss på en forsiktig og bærekraftig tilnærming når vi åpnet for dette fisket, i tråd med anbefalingene fra Havforskningsinstituttet.
Hvert år vokser det opp mange millioner tonn av dette planktonet. Havforskningsinstituttet har lagt til grunn at det er 33 millioner tonn stående biomasse av rødåte i Norskehavet. Produksjonen i området er beregnet til å være 190-290 millioner tonn i året. I tillegg kommer det som produseres i omkringliggende områder som Islandshavet og Barentshavet. Totalkvoten for 2021 er satt til 254 000 tonn, noe som utgjør ca. en promille av produksjonen. Av dette er det 1000 tonn som kan fiskes mellom grunnlinjene og fjordlinjene. Innenfor fjordlinjene, altså kystnært er det ikke åpnet for rødåtefiske. Dette er en forsiktig og bærekraftig tilnærming.
Yngelinnblandingen har blitt undersøkt av Havforskningsinstituttet årlig fra 2014 til 2020. Havforskningsinstituttet har hvert år konkludert med at fisket har en ubetydelig innvirkning på fiskebestandene. Overvåking av fisket med hensyn til sårbare bestander som kysttorsk og vanlig uer vil fortsatt ha oppmerksomhet. Videre har Havforskningsinstituttet konkludert med at dagens fastsatte kvote heller ikke vil ha noen effekt på fiskens tilgang til mat.
Produksjonen av rødåte i Norskehavet er stor, og når vi høster forsiktig av denne ressursen slik vi i dag gjør, kan rødåtefisket bidra til en bærekraftig vekst i norsk fiskerinæring i årene fremover. Dette kan skape ny industri og legge til rette for nye arbeidsplasser, som vi for eksempel har sett med Calanus i Tromsø og på Sortland.