Skriftlig spørsmål fra Eigil Knutsen (A) til finansministeren

Dokument nr. 15:2555 (2020-2021)
Innlevert: 24.06.2021
Sendt: 24.06.2021
Besvart: 01.07.2021 av finansminister Jan Tore Sanner

Eigil Knutsen (A)

Spørsmål

Eigil Knutsen (A): Dersom formuesskatten på aksjer, egenkapitalbevis, aksjeandelen av andeler i verdipapirfond, andeler i selskap med deltakerfastsetting, driftsmidler og næringseiendom (det Høyre kaller «arbeidende kapital») i Norge fjernes, hvordan fordeles dette seg på kommuner og fylker i Norge?

Begrunnelse

Høyre har programfestet å frita aksjer, eiendom og driftsmidler fra formuesskatt noe som koster 7,2 mrd. kr. Dersom skatteinngangen på de ulike formuesobjektene ikke måles ber vi om estimat med geografisk fordeling av formue i aksjer, egenkapitalbevis, aksjeandelen av andeler i verdipapirfond, andeler i selskap med deltakerfastsetting, driftsmidler og næringseiendom per kommune og/eller fylke.

Jan Tore Sanner (H)

Svar

Jan Tore Sanner: I 2021 er verdsettelsesrabatten for aksjer, driftsmidler mv. inkl. næringseiendom 45 pst. Dette anslås å øke rabatten til 100 pst. redusere provenyet med om lag 7,22 mrd. kroner påløpt for 2021. Av dette ville i utgangspunktet 1,27 mrd. kroner ha tilfalt staten, mens 5,95 mrd. kroner ville tilfalt kommunene. Fylkeskommunene mottar ikke inntekter fra formuesskatt. Beregningene gjelder for 2021. Hvor stor den bokførte virkningen av endringen er for inntektsåret 2021, vil være avhengig av når på året det gjøres.
Dersom endringen foreslås og vedtas i forbindelse med den ordinære budsjettprosessen, vil kommunene kompenseres ved redusert formuesskatt. Skattøren for skatt på alminnelig inntekt fastsettes etter gjeldende praksis med sikte på at kommunesektorens skatteinntekter skal utgjøre om lag 40 pst. av kommunenes samlede inntekter. Det vises blant annet til Prop. 1 LS (2020-2021) punkt 3.8. Forutsatt at denne skatteandelen opprettholdes, og for en gitt vekst i frie inntekter, vil redusert formuesskatt da føre til at den kommunale skattøren for skatt på alminnelig inntekt må justeres opp slik at skatteinntektene opprettholdes.
Beregningene for personer er basert på Statistisk sentralbyrås skattemodell, LOTTE-Skatt. Datagrunnlaget for modellen er et utvalg fra Statistisk sentralbyrås inntektsstatistikk for husholdninger for 2018. Denne statistikken gir informasjon om sammensetningen av inntekt og formue for hele befolkningen. Datagrunnlaget er fremskrevet til 2021. Beregningene kan være usikre blant annet fordi datagrunnlaget ikke omfatter alle skattyterne og er sjablongmessig fremskrevet. Modellen tar heller ikke hensyn til mulige endringer i atferden som følge av endringer i skattereglene.