Skriftlig spørsmål fra Jon Engen-Helgheim (FrP) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:2545 (2020-2021)
Innlevert: 23.06.2021
Sendt: 23.06.2021
Besvart: 28.06.2021 av justis- og beredskapsminister Monica Mæland

Jon Engen-Helgheim (FrP)

Spørsmål

Jon Engen-Helgheim (FrP): Vil statsråden ta initiativ til å endre dagens praksis for innvilgelse av asylsøknader fra eritreere, slik at vi ikke lenger er med på å opprettholde en inhuman og destruktiv praksis som undergraver asylinstituttet?

Begrunnelse

En rapport fra Proba samfunnsanalyse og flere mediesaker, fra blant annet NRK og Dagbladet, har dokumentert det som ser ut som omfattende juks blant asylsøkere fra Eritrea. Det har videre blitt rapportert om omfattende overvåkning, utpressing og skattelegging av eritreere i Norge fra de som støtter regimet. Den vanligste asylgrunnen til eritreere i Norge er den omstridte militærtjenesten i regi av regimet. Ved flere anledninger har det blitt avdekket storslåtte feiringer av regimet i Eritrea, av folk som har fått beskyttelse i Norge fra det samme regimet. En av Eritreas største inntektskilder er diasboraskatt fra migranter i utlandet som betaler to prosent av inntektene sine til Eritrea. Eritrea har dermed sterke økonomiske motiver for å opprettholde den inhumane militærtjenesten, fordi land som Norge gir eritreiske asylsøkere beskyttelse fra den, og Eritrea igjen får store skatteinntekter fra de som får beskyttelse. Dagens asylpraksis er dermed med på å opprettholde overgrepene regimet i Eritrea bedriver. Når vi i tillegg ser at eritreere i Norge ser ut til å støtte det de selv har fått beskyttelse fra, så fremstår det hele som svært suspekt.

Monica Mæland (H)

Svar

Monica Mæland: Som representanten er kjent med er det Utlendingsdirektoratet (UDI) og Utlendingsnemnda (UNE) som avgjør om asylsøkere fyller vilkårene for å få beskyttelse. UDI og UNE vurderer også løpende om det er grunnlag for å endre asylpraksis for søkere fra bestemte land ut fra tilgjengelig landinformasjon sammenholdt med søkernes asylanførsler. Verken jeg eller departementet kan gå inn i denne type vurderinger.
Når noen søker asyl, forutsettes det at søkeren gir sannferdige opplysninger om sitt beskyttelsesbehov. Utlendingsmyndighetene legger mye arbeid i å verifisere asylsøkernes historier, samtidig som muligheten til å avdekke falske opplysninger på vedtakstidspunktet kan være begrenset, bl.a. fordi mulighetene til å få verifisert opplysninger i praksis er vanskelig, eller ikke er tilstede. Det gjelder bl.a. i Eritrea.
Vi har lovbestemmelser og instrukser som åpner for å trekke tillatelsen tilbake dersom det i ettertid blir avdekket at flyktningstatus og oppholdstillatelse er gitt på uriktig grunnlag.
Departementet ga 6. september 2019 en instruks til UDI om å gjennomgå 150 asylsaker fra Eritrea for å undersøke om det er grunnlag for tilbakekall av oppholdstillatelse og asylstatus på grunn av deltakelse i arrangementer, møter, sammenkomster e.l. til støtte for/eller sammen med representanter fra eritreiske myndigheter (GI-04/2019 – instruks om å gjennomgå asylsaker fra Eritrea og vurdere tilbakekall av oppholdstillatelse dersom det foreligger opplysninger om at en flyktning har fått opphold i Norge på uriktig grunnlag mv.). I følge UDIs årsrapport for 2020 er det til nå opprettet 10 saker om tilbakekall. UDI har videre tatt opp saker basert på tips eller andre opplysninger fra privatpersoner og organisasjoner, og har identifisert saker der det kan være grunnlag for tilbakekall på grunn av hjemreise eller uriktige opplysninger om identitet og/eller asylgrunnlag.
Det er viktig at arbeidet med å avsløre falske opplysninger prioriteres slik at tilliten til asylsystemet opprettholdes. Foreligger det indikasjoner på at falske opplysninger er gitt, skal det vurderes tilbakekall av flyktningstatus og oppholdstillatelse.