Skriftlig spørsmål fra Jenny Klinge (Sp) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:2543 (2020-2021)
Innlevert: 22.06.2021
Sendt: 22.06.2021
Besvart: 30.06.2021 av justis- og beredskapsminister Monica Mæland

Jenny Klinge (Sp)

Spørsmål

Jenny Klinge (Sp): Vil justisministeren saman med helseministeren gå gjennom dagens lovverk og sjå om dette framleis kan styrkast for betre å kunne verne samfunnet mot plagsame og antatt farlege personar?

Begrunnelse

NRK har nyleg fortalt historia til aleinemora «Thea», som bur i Bjørnafjorden kommune i lag med den åtte år gamle dotter si:
https://www.nrk.no/vestland/xl/kvinna-i-bjornafjorden-har-i-to-ar-blitt-forfolgt-av-framand-mann.-no-ma-ho-flytta-fra-bygda-1.15482676
Politiet svarer at dei ikkje har tilstrekkelege heimlar til å gripe inn overfor gjerningspersonen. Dette påverkar kva tvangsmiddel politiet kan bruke.
NRK viser i saka til at trådte regelendringane for utilreknelegheit i kraft 1. oktober i fjor. Stortinget ville senke terskelen for å døme nokon til tvungent psykisk helsevern. Målet er å verne samfunnet også mot dei som er farlege, men som (enno) ikkje har gjort alvorlege nok hendingar til å sitte inne. Når politiet seier det enno ikkje finst tilstrekkelege heimlar for å gripe fatt i slike situasjonar som NRK omtalar i saka si, framstår det ikkje som om lovverket enno er godt nok.

Monica Mæland (H)

Svar

Monica Mæland: Terskelen for å bli idømt de strafferettslige særreaksjonene tvungent psykisk helsevern og tvungen omsorg har blitt senket flere ganger de siste årene. Formålet med endringene har nettopp vært å sikre at samfunnet kan vernes mot lovbrytere som ikke kan straffes fordi de anses utilregnelige.
I 2016 ble virkeområdet for de strafferettslige særreaksjonene utvidet slik at utilregnelige som har begått gjentatte lovbrudd av samfunnsskadelig eller særlig plagsom art, på nærmere bestemte vilkår skal kunne idømmes overføring til tvunget psykisk helsevern eller tvungen omsorg. Endringen ble foretatt nettopp for å hindre at personer som begår mindre alvorlig, men likevel plagsomme lovbrudd som rammer andre enkeltpersoner hardt, faller mellom to stoler. Det er forutsatt i forarbeidene at bestemmelsen blant annet vil være aktuell overfor utilregnelige som forfølger en annen på en måte som er egnet til å fremkalle frykt eller engstelse. Den enkeltes frihet, herunder retten til å nekte å motta behandling, kan i slike tilfeller måtte vike for å kunne gi andre borgere tilstrekkelig vern.
I juni 2019 vedtok Stortinget dessuten en lovendring som fjerner skillet mellom alvorlige og mindre alvorlig lovbrudd, slik at det avgjørende blir hvilken fremtidig fare lovbryteren representerer, ikke hvilket lovbrudd vedkommende har begått. Det forventes at denne lovendringen vil føre til at noen flere vil kunne bli idømt særreaksjon. Bestemmelsen trådte i kraft i oktober 2020, og det er for tidlig å si om endringen har hatt de forventede virkningene.
Med de nevnte lovendringene mener jeg at vi har fått et regelverk som gir et godt utgangspunkt for å ivareta samfunnets behov for vern mot personer som har begått gjentatte lovbrudd, men som ikke kan straffes fordi de anses utilregnelige. Det er også viktig at personer som utgjør en fare for andre innbyggere, sikres nødvendig helsehjelp. Dette er imidlertid først og fremst helseministerens ansvar, og spørsmål om dette bør rettes til ham.
Jeg vil ellers nevne at elektronisk kontroll, såkalt omvendt voldsalarm, sannsynligvis vil kunne bedre kontrollen av ilagte besøksforbud i denne typen saker. Departementet arbeider for tiden med et lovforslag som vil gi påtalemyndigheten adgang til å ilegge omvendt voldsalarm ved brudd på besøksforbud uten å måtte gå til domstolen. Jeg har stor tro på at dette vil kunne være et effektivt forebyggende verktøy som vil gi fornærmede større trygghet.
Av hensyn til påtalemyndighetens uavhengighet kan jeg ikke uttale meg om vurderingene som er foretatt i den konkrete saken som det er vist til i begrunnelsen for spørsmålet.