Skriftlig spørsmål fra Sandra Borch (Sp) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:2523 (2020-2021)
Innlevert: 20.06.2021
Sendt: 21.06.2021
Besvart: 02.07.2021 av klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn

Sandra Borch (Sp)

Spørsmål

Sandra Borch (Sp): Vil statsråden sørge for at ressurser som hund, drone og helikopter settes inn i den bjørnejakten som nå foregår i de tre kommunene i Troms?

Begrunnelse

De siste dagene har det vært flere angrep av bjørn i beiteprioriterte områder i Lavangen, Salangen og Bardu. Det hele er en stor dyretragedie, og bønder i området et med rette fortvilet og opprørt. De har funnet sauene sine opprevet og halvt i livet, og det er ingen tvil om at de har lidd en sakte død av bjørnens herjinger.
Fellingstillatelse ble gitt lørdag kveld for område Lavangen/Salangen på uttak av en bjørn. I Bardu ble tillatelsen utvidet til å gjelde to bjørn, noe som er bra.
I Bardu har de fått bistand fra SNO og hund i skadefellingsforsøket. I Lavangen er det det lokale jaktlaget som står for jakta. Alle vet hvor vanskelig det er for et jaktlag å faktisk få lokalisert og skutt bjørnen uten at det settes inn de ressurser som trengs for å lokalisere bjørnen. Vegetasjonen i området er også svært krevende. Nå begynner det å bli varmere i været, og sauene vil trekke til fjells, noe mest sannsynligvis bjørnen også vil gjøre. Da er helikopter perfekt for å få lokalisert hvor bjørnen er.
Søndag kveld var det møte mellom bønder i Lavangen/Salangen og statsforvalteren i Troms og Finnmark. Her ble det orientert om at statsforvalteren ikke har myndighet til å sette inn ekstra tiltak som drone, helikopter og hund. Det er en avgjørelse som miljødirektoratet må ta. Det lokale jaktlaget har bedt om bistand fra SNO.
Når vi ser hvor mye ressurser som er gått til å eksempelvis flytte et ulvepar på Østlandet til et nytt område fordi departementet mente det var viktig, så må det vel være like enkelt å bruke ressurser på få skutt en bjørn som har medført det som er en stor dyretragedie i Troms.

Sveinung Rotevatn (V)

Svar

Sveinung Rotevatn: Som representanten skriv i grunngjevinga for sitt spørsmål, er det gjeve løyve til skadefelling av bjørn i to områder i Troms, i delar av Bardu og Målselv kommunar og i delar av Salangen, Lavangen og Bardu kommunar. Det er til saman gjeve løyver på skadefelling av fire bjørnar.
Statens naturoppsyn vart bedt om å hjelpe dei lokale skadefellingslaga i dei to områda, og Statens naturoppsyn har hatt både mannskap og hundar til stades. Måndag 21. juni vart ei vaksen binne felt i Bardu kommune. Fellinga skjedde i regi av skadefellingslaget, og med bistand frå Statens naturoppsyn. Onsdag 23. juni vart ein hannbjørn skoten i Bardu kommune. Også denne fellinga skjedde i regi av skadefellingslaget, og med bistand frå Statens naturoppsyn. Vi er alle interessert i at fellingsløyve blir effektuert so raskt som mogeleg. Samtidig veit vi at skadefelling på barmark kan vere utfordrande. Det har no altså lukkast skadefellingslaget, med bistand frå Statens naturoppsyn, å felle to av bjørnane.
Eg ønskjer ikkje å kommentere dei omtala sakene spesielt då ansvaret ligg til statsforvaltaren. Generelt vil eg likevel vise til at til dømes bruk av helikopter er verkemiddel Statens naturoppsyn har anledning til å nytte under fellingsoppdrag i særskilte tilfelle, jf. naturoppsynslova og motorferdselslova. I 2019 publiserte Miljødirektoratet ved Statens naturoppsyn ei eigen rettleiing for gjennomføring av fellingsoppdrag. I denne rettleiinga blir det mellom anna vist til at erfaringar frå Statens naturoppsyn sine fellingsleiarar tilseier at helikopter i dei fleste tilfelle er eit ueigna verkemiddel i barkmarksesongen, både når det gjeld kostnader og effektivitet. Også tidlegare, som for eksempel i ein rapport frå ei arbeidsgruppe i Hedmark i 2010, er det konkludert med at helikopter er nyttelaust i område med skog og tett vegetasjon i barmarksesongen. Arbeidsgruppa viste også til erfaring med bistand frå politihelikopter med varmesøkjande kamera i ettersøk etter skadeskoten bjørn. Bjørnen vart ikkje oppdaga frå lufta, men var i området og vart funne av sporhundar. Det vil ikkje si at det ikkje kan vere tilfelle der dette er eit eigna verkemiddel, men eg meiner det må ligge til Miljødirektoratet, som fagleg myndigheit, å avgjere kva for verkemiddel som skal nyttast i den enkelte situasjonen.