Skriftlig spørsmål fra Lene Vågslid (A) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:2517 (2020-2021)
Innlevert: 18.06.2021
Sendt: 21.06.2021
Besvart: 23.06.2021 av justis- og beredskapsminister Monica Mæland

Lene Vågslid (A)

Spørsmål

Lene Vågslid (A): Hvor mange barn og unge er registrert som ofre for ungdomskriminelle i perioden 2017-2021, hvordan følges disse barn og unge opp og hvordan vil statsråden styrke ofrenes rettsikkerhet?

Begrunnelse

Statistikk over ungdomskriminalitet har vist en økende tendens de siste årene, særlig i Oslo med unntak av pandemiåret 2020. Selv om de aller fleste barn og unge i Oslo er lovlydige, er ungdomskriminaliteten bekymringsfull. I følge blant annet SaLTO rapporten for 2019 ble 1517 personer i aldersgruppen registrert som mistenkte i straffesaker. Dette er en økning på 14 prosent fra 2018.
Den registrerte kriminaliteten blant barn og unge mellom 10–17 år i Oslo har hatt en tydelig stigende tendens siden 2015. Økningen henger sammen med flere lovbrudd begått i fellesskap gjerne av gutter i alderen 15-17 år. Totalbildet preges også av et relativt fåtall av barn og unge som blir registrert for gjentatt kriminalitet.
I 2020 ser vi en nedgang i registrert ungdomskriminalitet. Store deler av 2020 var et unntaksår med mindre mobilitet i befolkningen og med færre arenaer for kriminalitet, så noe av nedgangen kan også skyldes pandemien ifølge Politiet.
Ofte er fokus og oppmerksomhet rettet mot de som begår kriminalitet, og mindre rettet mot ofrene for volden, truslene og de grove hendelsene. Ungdomskriminaliteten får store konsekvenser for de som blir rammet, noe flere medier har laget artikler på. Saker hvor fortvilte foreldre står frem og forteller om barn som ikke tør å gå på skolen, om barn og unge som har opplevd grov vold på skolen eller på fritida i nabolaget sitt. Om unge mennesker som ikke kan gå ut døra si uten en risiko for vold. Noen hendelser er også svært grove og alvorlige. Saker hvor tenåringer er nær å drepe andre med kniv eller machete, slik blant annet Avisa Oslo og Nettavisen har hatt flere saker om. Hvilke bekymring, konsekvens og langsiktige problemer dette fører med seg for alle de som er lovlydige, som blir direkte eller indirekte ofre for dette, mener undertegnede vi burde vite mer om og få langt større oppmerksomhet rundt.

Monica Mæland (H)

Svar

Monica Mæland: Statistisk sentralbyrå har tall for anmeldte lovbrudd med personofre 0–19 år. Antallet personofre varierer noe i perioden 2015 til 2020, høyest andel i 2018 med om lag 20 000 og lavest i 2020 med ca. 17 500 personer.
I 2020 var om lag 8 300 barn og unge personoffer for anmeldt vold og mishandlingslovbrudd. Statistisk sentralbyrå har ikke statistikk som viser hvor stor andel av disse som er utsatt for kriminalitet begått av andre barn eller unge. Forskning viser likevel at mesteparten av volden ungdom blir utsatt for skjer i møte med andre ungdommer. I mange tilfeller skjer volden mellom unge mennesker som kjenner hverandre eller kjenner til hverandre.
For ofre, og for samfunnet som helhet, er det viktig å hindre at lovbrudd skjer igjen. Etterforskning spiller en viktig rolle for å redusere risikoen for straffbare handlinger. Politiets tilstedeværelse og at det gripes inn mot straffbare handlinger, kan også virke dempende på kriminalitet. For unge lovbrytere er rask oppklaring særlig viktig.
Regjeringen er opptatt at alle som utsettes for kriminalitet skal oppleve å bli ivaretatt på en god måte, både i møte med justissektoren og ulike velferdstjenester. Barn, unge og voksne har en rekke instanser de kan ta kontakt med når de har vært utsatt for vold og overgrep. Blant annet er det etablert Statens barnehus i alle politidistrikt. På barnehusene skal barn og særlige sårbare personer som har utsatt for eller vært vitne til vold eller seksuelle overgrep, bli møtt med et helhetlig tilbud. For å styrke tilbudet til ofre for integritetskrenkende kriminalitet, er det nå også etablert støttesentre for kriminalitetsutsatte i alle landets politidistrikt. Sentrene kan gi informasjon og veiledning om det å anmelde og gi støtte underveis i prosessen fra anmeldelse til saken er avgjort. Det finnes også ordninger for vitnestøtte og hjelp til å søke om voldsoffererstatning.
Representanten viser spesielt til tall og episoder fra Oslo politidistrikt. I Oslo er det utviklet et særskilt program, Trygghetsprogrammet, for systematisk oppfølging av unge ofre for kriminalitet. Gjennom programmet får utsatte et tilbud om en trygghetsguide fra politiet eller kommunen som følger dem opp i en periode etter hendelsen. Målet er å gi tilbake trygghetsfølelsen i det offentlig rom og redusere risikoen for hevnaksjoner og konflikter.
Regjeringen vil ha et regelverk som i større grad vektlegger hensynet til fornærmede og etterlatte når det gjelder kriminalomsorgens varsling om straffegjennomføringen og endringer i situasjonen for en domfelt. Dette kan dreie seg om overføring fra fengsel til straffegjennomføring utenfor fengsel, om tidspunkt for frigang, permisjon eller straffavbrudd og om prøveløslatelse. I den nylig fremlagte stortingsmeldingen om kriminalomsorgen annonserte regjeringen at vi vil starte et slikt arbeid.