Skriftlig spørsmål fra Per Espen Stoknes (MDG) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:2506 (2020-2021)
Innlevert: 18.06.2021
Sendt: 18.06.2021
Besvart: 24.06.2021 av klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn

Per Espen Stoknes (MDG)

Spørsmål

Per Espen Stoknes (MDG): Oslofjordens tilstand er kritisk, og regjeringen har sagt at det trengs ekstraordinære grep for å redde fjordmiljøet. Planene om en gigantisk ny molo ved Storsand som skal bygges med 385 000 m3 sprengmasser fra nytt løp i Oslofjordtunnelen vil være et nytt strømhindrende og forurensende inngrep. Vi vet at slike inngrep gir negative konsekvenser for økosystemet. Vestfjordens vanntilførsel er allerede begrenset.
Vil dumping av sprengmasser i Drøbaksundet bli stanset hvis tiltaket har negative konsekvenser for Oslofjorden?

Begrunnelse

Planene for ny molo i Oslofjorden ved Storsand sandtak er enorme. Totalt mener kommunen at området kan ta imot hele 640 000 m³ med steinmasser fra bygging av nytt løp i Oslofjordtunnel. Det går frem av planbeskrivelsen. 640 000 m³ tilsvarer 32 000 lastebillass, om det legges til grunn at det går 20 m³ på én lastebil med tilhenger. I de foreløpige planene utgjør massene som skal benyttes i moloen et volum på ca. 385 000 kubikkmeter stein.
Det kan trolig bli Oslofjordens største molo. MDG har vært bekymret for endrede strømningsforhold og marint liv.
Å fylle Oslofjorden med masser medfører stor risiko for forurensing og miljøskade i et allerede svært belastet økosystem. Storskjær naturreservat ligger rett ved, og vi må forsikre oss om at forurensning fra fyllmassene og sprengstein ikke når Oslofjorden. En så stor molo vil også kunne endre strømningsforhold betraktelig og skade både strandlinje og fjordbunn. Moloen planlegges bare noen få hundre meter unna den allerede svært begrensede hovedinngangen for vannutskifting i Vestfjorden (jeteen).
Hovedformålet med områdeplan for Slottet gård nå er lokal og klimavennlig lagring av masser fra bygging av nytt løp i Oslofjordtunnelen. MDG er positiv til dette og ønsker å støtte en regulering som muliggjør at terreng ved Storsand sandtak repareres med kortreiste masser. Men vi mener at planer om molo skrotes.
Dersom en ny stor molo etableres, må dette minst ha pålitelige positive miljøeffekter for fjorden og for allmenn tilgang og sanering av strandsonen i området. Vi ser ikke at endrede strømningsforhold med ny molo og gjenfylling i fjorden med sprengte masser som kan være forurenset er utredet tilstrekkelig.
Norge har forpliktet seg til å stoppe tapet av biologisk mangfold innen 2020, og at vårt forslag følger opp føringer i Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging og i Stortingsmelding 14 (2015-2016) Natur for livet. Regjeringen har nylig lagt fram en egen plan for å redde Oslofjorden. Dumping av sprengmasser kan bidra til å ødelegge den enda mer.

Sveinung Rotevatn (V)

Svar

Sveinung Rotevatn: Alle tiltak som kan føre med seg forureining må ha løyve i tråd med forureiningslova. Løyve må vere gitt før planane og tiltaka kan setjast i verk. Dette gjeld og for planane om ny molo ved Storsand i Oslofjorden.
Det er statsforvaltaren som vil behandle ei eventuell søknad og fatte vedtak. Per i dag har ikkje Statsforvaltaren i Oslo og Viken fått nokon søknad om løyve til utslepp etter forureiningslova i samband med ny molo ved Storsand. Spørsmålet om løyve etter forureiningslova i denne konkrete saka er dermed ikkje vurdert ennå.
Ved ein eventuell søknad vil statsforvaltaren sørgje for å opplyse saka best mogleg før sin behandling. Mellom anna vil søknaden leggjast på høyring til alle sentrale aktørar, til dømes Fiskeridirektoratet, Kystverket, NVE, Naturvernforbundet og lokale aktørar.
Ved statsforvaltarens eventuelle vurdering av saka vil statsforvaltaren leggje vekt på fleire moment. Mellom anna vil reguleringa i naturmangfaldslova, vassforskrifta og forureiningslova vere førande. Vidare vil ny informasjon og nye styringssignal tas med i vurderinga, som mellom anna er gitt i Helhetlig plan for Oslofjorden. I tillegg vil samfunnsnytta av prosjektet bli vurdert opp mot dei miljøkonsekvensane prosjektet vil føre med seg. Med planer for fleire prosjekt i Oslofjorden vil og den totale påkjenninga for fjorden vere sentral når statsforvaltaren vurderer om løyve skal gis eller ikkje.