Karin Andersen (SV): Viser til svar på spm. 15:1713 (2020-2021). Tall fra UDI viser at i sakene om tilbakekall av statsborgerskap har de fleste en botid på mellom 10 og 20 år. I behandlingen av representantforslaget om foreldelsesfrist i disse sakene ble det fra regjeringspartiene vist til at forholdsmessighetsvurderingen ville ivareta intensjonen med en foreldelsesfrist. Praksisen nå tyder på at det ikke er tilfelle.
Hva vil statsråden gjøre for å sikre at botiden tillegges mer vekt enn det som nå synes som tilfelle?
Begrunnelse
I behandlingen av lovendringene i Stortinget, samt av representantforslaget om å innføre en foreldelsesfrist (Innst. 160 S (2018–2019), jf. Dok. 8:43 S (2018–2019) ble det understreket at forholdsmessighetsvurderingen skulle være et alternativ til en foreldelsesfrist. Dette for å kunne ha mulighet til tilbakekall i saker med f.eks. kriminalitet og aktiv bruk av to identiteter. Praksisen det legges opp til nå fra UDI sin side tyder på at botiden tillegges mindre vekt enn det som ble uttalt fra stortinget sin side i behandlingen av sakene vist til over. I svar på spørsmål fra NOAS om hvor lang oppholdstid personene har som har fått tilbakekalt statsborgerskapet sitt etter 15.1.20 har i Norge, sier UDI at «det ser ut som de fleste har mellom 10-20 års oppholdstid." I en av sakene vi kjenner til hvor det er vedtatt tilbakekall på bakgrunn av uriktige opplysninger har personene en botid på over 30 år.