Skriftlig spørsmål fra Hanne Dyveke Søttar (FrP) til næringsministeren

Dokument nr. 15:2485 (2020-2021)
Innlevert: 16.06.2021
Sendt: 17.06.2021
Besvart: 24.06.2021 av næringsminister Iselin Nybø

Hanne Dyveke Søttar (FrP)

Spørsmål

Hanne Dyveke Søttar (FrP): I Norge er det to sponplatefabrikker; Arbor i Hattfjelldal og Forestia i Våler, som er 10 ganger større enn Arbor. Rammebetingelsene rundt fabrikkene, f.eks. via skogvern, er totalt forskjellig og gir Forestia et klart markedsfortrinn. Arbor har de senere årene blitt, mer eller mindre, «vernet» inne, noe som gir store økonomiske utfordringer både når det gjelder virke, strøm og transport.
Mener statsråden det er greit at samme type bedrift konkurrerer på så ulike premisser, basert på føringer gitt av staten?

Begrunnelse

Spørsmål om selve vernet er sendt Klima- og miljøministeren, så her ønskes det kun svar om det næringspolitiske rundt rammebetingelser og forholdet mellom vern og næringsliv.
Vern på Statskogs arealer i de fire kommunene Hemnes, Vefsn, Grane og Hattfjelldal er på 22%(2016). Samlet privat og Statskog er på 11%, som er over 10 %-målet.
Miljødirektoratet har nå lagt frem en ny rapport: “Skog- og verneverdier i områder aktuelle for vern på Statskog SF sin grunn på Helgeland“.
Her skulle det gjøres en konsekvensanalyse for skognæringsaktørene.
Det er grunn til å stille spørsmål rundt utførelsen av Miljødirektoratets utføring av oppdraget, siden rapporten fullstendig mangler analyse av de mulige konsekvenser, også samfunnsøkonomiske for Hattfjelldal-samfunnet ved en nedleggelse av Arbor. Hattfjelldal, i en slik situasjon, vil ha behov for omstillingsmidler og andre støtteordninger.
Hattfjelldal kommune har i dag under 1500 innbyggere og hjørnesteinsbedriften Arbor ca. 60 ansatte. Med dagens etterspørsel etter sponplater kunne Arbor økt staben og kjørt flere skift om de hadde nok tømmertilgang til en akseptabel pris uten ekstra transport, dvs. kortreist.
I rapporten står det: «Miljødirektoratet bes fremskaffe data slik at man har et godt grunnlag for å vurdere vernekvalitetene og konsekvensene for skognæringen generelt og bedriften Arbor Hattfjelldal spesielt.»
Det finnes mye relevant info om konsekvenser for skogverdikjeden, dersom de foreslåtte arealene vernes. Det er ille at disse aspektene ikke belyses i en konsekvensanalyse. Flere næringsgrupper påvirkes av et vern, både grunneier, skogentreprenører, tømmeomsetningsleddet, tømmertransport og alle industri- og tømmermottakere ift. Driftskostnader og pris. Drift på arealer "lenger bak" slik det antydes i rapporten, medføre ekstra flyttekostnader for entreprenørene, behov for ekstra vegbygging/transport av tømmeret, mindre driftsnetto for skogeier og høyere pris for virke til industrien, dersom det da i det hele tatt vil kunne svare seg å gjennomføre drift. Entreprenørene ville kunne fortelle at å hente tømmeret lenger unna for deres del betyr ekstra flyttekostnader og driftskostnader og flere liggedøgn borte, som også gir ekstra kostnader.

Iselin Nybø (V)

Svar

Iselin Nybø: Skog- og trenæringen er en viktig del av norsk næringsliv. Den bruker norske naturressurser og kompetanse, og har virksomhet over store deler av landet. Regjeringen har på ulike måter stimulert til økt konkurransekraft og bærekraft for skognæringen.
Staten har ulike næringsrettede virkemidler som er relevante for hele industrien, også skogindustrien. Gjennom ordningene i det næringsrettede virkemiddelapparatet og gode samlede rammebetingelser legger regjeringen til rette for at skogindustrien kan utvikle produkter med lave utslipp. Skog- og trenæringen er en sentral del av vår grønne omstilling.
Vi arbeider kontinuerlig med å utvikle gode rammebetingelser og et mer effektivt og mer brukervennlig virkemiddelapparat. Grønn plattform er en viktig del av regjeringens politikk for lønnsom næringsutvikling i hele landet. Plattformen skal blant annet gjøre det mulig å realisere ambisiøse prosjekter der næringslivet og forskningsinstitusjoner samarbeider.
Regjeringen har også presentert en nasjonal strategi for sirkulær økonomi. Strategien omtaler både generelle og bransjespesifikke virkemidler som skal bidra til en mer sirkulær økonomi. Vi har også lagt frem en stortingsmelding om langsiktig verdiskaping fra norske energiressurser. Treforedlingsindustrien bruker både norske kraft- og skogressurser.
Regjeringen har lagt frem en skogmelding, en bioøkonomistrategi og en egen strategi for skog- og trenæringen. Disse beskriver hvordan vi skal legge til rette for å øke verdiskapingen fra skogen, stimulere etterspørselen etter grønne, trebaserte produkter og styrke forskning, utvikling og innovasjon innenfor næringen.
I regjeringens klimaplan 2021-2030 har vi signalisert at vi skal sette ned et utvalg som skal vurdere om dagens samlede rammevilkår, herunder finansmarkedsregulering, offentlige engasjement, samt andre sentrale virkemidler bidrar til et velfungerende marked med tilstrekkelig tilgang til kapital for samfunnsøkonomisk lønnsomme klimavennlige investeringer og verdikjeder basert på fornybare ressurser over hele landet.
Når det gjelder spørsmålene knyttet til vern av Arbor Haltfjelldal, viser jeg til at dette vil bli besvart av klima- og miljøministeren jf. spørsmålet som representanten har stilt til ham.