Hanne Dyveke Søttar (FrP): I Norge er det to sponplatefabrikker; Arbor i Hattfjelldal og Forestia i Våler, som er 10 ganger større enn Arbor. Rammebetingelsene rundt fabrikkene, f.eks. via skogvern, er totalt forskjellig og gir Forestia et klart markedsfortrinn. Arbor har de senere årene blitt, mer eller mindre, «vernet» inne, noe som gir store økonomiske utfordringer både når det gjelder virke, strøm og transport.
Mener statsråden det er greit at samme type bedrift konkurrerer på så ulike premisser, basert på føringer gitt av staten?
Begrunnelse
Spørsmål om selve vernet er sendt Klima- og miljøministeren, så her ønskes det kun svar om det næringspolitiske rundt rammebetingelser og forholdet mellom vern og næringsliv.
Vern på Statskogs arealer i de fire kommunene Hemnes, Vefsn, Grane og Hattfjelldal er på 22%(2016). Samlet privat og Statskog er på 11%, som er over 10 %-målet.
Miljødirektoratet har nå lagt frem en ny rapport: “Skog- og verneverdier i områder aktuelle for vern på Statskog SF sin grunn på Helgeland“.
Her skulle det gjøres en konsekvensanalyse for skognæringsaktørene.
Det er grunn til å stille spørsmål rundt utførelsen av Miljødirektoratets utføring av oppdraget, siden rapporten fullstendig mangler analyse av de mulige konsekvenser, også samfunnsøkonomiske for Hattfjelldal-samfunnet ved en nedleggelse av Arbor. Hattfjelldal, i en slik situasjon, vil ha behov for omstillingsmidler og andre støtteordninger.
Hattfjelldal kommune har i dag under 1500 innbyggere og hjørnesteinsbedriften Arbor ca. 60 ansatte. Med dagens etterspørsel etter sponplater kunne Arbor økt staben og kjørt flere skift om de hadde nok tømmertilgang til en akseptabel pris uten ekstra transport, dvs. kortreist.
I rapporten står det: «Miljødirektoratet bes fremskaffe data slik at man har et godt grunnlag for å vurdere vernekvalitetene og konsekvensene for skognæringen generelt og bedriften Arbor Hattfjelldal spesielt.»
Det finnes mye relevant info om konsekvenser for skogverdikjeden, dersom de foreslåtte arealene vernes. Det er ille at disse aspektene ikke belyses i en konsekvensanalyse. Flere næringsgrupper påvirkes av et vern, både grunneier, skogentreprenører, tømmeomsetningsleddet, tømmertransport og alle industri- og tømmermottakere ift. Driftskostnader og pris. Drift på arealer "lenger bak" slik det antydes i rapporten, medføre ekstra flyttekostnader for entreprenørene, behov for ekstra vegbygging/transport av tømmeret, mindre driftsnetto for skogeier og høyere pris for virke til industrien, dersom det da i det hele tatt vil kunne svare seg å gjennomføre drift. Entreprenørene ville kunne fortelle at å hente tømmeret lenger unna for deres del betyr ekstra flyttekostnader og driftskostnader og flere liggedøgn borte, som også gir ekstra kostnader.