Skriftlig spørsmål fra Ole André Myhrvold (Sp) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:2427 (2020-2021)
Innlevert: 11.06.2021
Sendt: 11.06.2021
Besvart: 18.06.2021 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Ole André Myhrvold (Sp)

Spørsmål

Ole André Myhrvold (Sp): Er statsråden tilfreds med tilstanden i fastlegeordningen og hva mener han er akseptabel ventetid for pasienter med langt fremskreden alvorlig sykdom?

Begrunnelse

Fastlegeordningen har over tid vært under press, mange opplever lange ventelister. Pasienter med langt fremskreden sykdom, for eksempel Parkinson, opplever at de ikke får time hos sin fastlege før flere måneder fram i tid.
Dette er frustrerende og alvorlig for pasientene og deres pårørende.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Fastlegeordningen er godt likt blant befolkningen. Siden fastlegeordningen ble innført i 2001, har kravene til allmennlegetjenesten og fastlegeordningen endret seg. Evalueringen av fastlegeordningen i 2019, avdekket noen utfordringer. Blant disse var at noen brukere opplevde for lang ventetid for å få time hos fastlege. Det er selvsagt ikke tilfredsstillende. I henhold til fastlegeforskriftens § 21, skal "fastlegen kunne motta og vurdere alle typer henvendelser i sin åpningstid. Fastlegen skal prioritere listeinnbyggerne ut i fra en konkret medisinsk vurdering av haste- og alvorlighetsgrad. Listeinnbyggeren skal få tilbud om konsultasjon så tidlig som mulig, og normalt innen fem arbeidsdager."
For å imøtekomme utfordringene i fastlegeordningen, lanserte Helse- og omsorgsdepartementet i mai 2020 handlingsplan for allmennlegetjenesten. Handlingsplanen er et krafttak for fastlegeordningen og allmennlegetjenesten. Gjennom 17 tiltak fordelt på tre målområder, har handlingsplanen som mål å gjøre fastlegeyrket til en trygg og attraktiv karrierevei, ivareta tjenester av god kvalitet til alle og legge til rette for teambaserte tjenester i fremtiden. Regjeringen har gjennom handlingsplanen forpliktet seg til å fremme forslag for å styrke allmennlegetjenesten med 1,6 mrd. kroner i henhold til saldert budsjett i 2020 gjennom planperioden.
Det blir stadig flere brukere med kroniske sykdommer og sammensatte behov, som følges opp i kommunen. Brukerne skal leve lenge med sine sykdommer og har behov for tettere oppfølging og mer opplæring enn før. Brukere skal ha god tilgjengelighet til tjenestene. Endrede krav til oppfølging og tilgjengelighet til tjenestene, betyr at allmennlegetjenesten og fastlegeordningen også må endre seg. Tjenesten må organiseres annerledes og kommunen må sørge for en bedre integrering opp mot øvrige kommunale helse- og omsorgstjenester. Sentrale punkt i handlingsplan for allmennlegetjenesten er å styrke både tilgjengelighet, men også kvaliteten på tjenestene til brukere med sammensatte behov. Målet er å skape et bredere og mer sammen-hengende helse- og omsorgstilbud til brukerne. I piloten med primærhelseteam er sykepleiere og annet helsepersonell tatt inn i fastlegekontor for å legge til rette for et bredere tilbud og en mer faglig riktig arbeidsdeling mellom fastleger og annet helsepersonell. På denne måten kan sykepleiere avlaste legene for noen oppgaver og samtidig sørge for tettere oppfølging av alle brukere, spesielt brukere med sammensatte behov. Piloten har vært følgeevaluert og viser gode resultater. Sluttevalueringen foreligger ved utgangen av 2021. Den vil være viktig i planleggingen av hvordan vi skal skape en mer teambasert allmennlegetjeneste.
Regjeringen prioriterer arbeidet med handlingsplan for allmennlegetjenesten høyt. Helsedirektoratet har gjennom sitt følge-med-ansvar en sentral rolle i oppfølgings- og gjennomføringsarbeidet. Helse- og omsorgsdepartementet vurderer i samråd med Helsedirektoratet til enhver tid behov for justering av tiltak, for å maksimere tiltakenes effekt. Det er også anskaffet en ekstern evaluator, som vil gi økt legitimitet i gjennomføringsprosessen som vil pågå i planperioden.