Skriftlig spørsmål fra Tellef Inge Mørland (A) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:2415 (2020-2021)
Innlevert: 10.06.2021
Sendt: 10.06.2021
Besvart: 16.06.2021 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Tellef Inge Mørland (A)

Spørsmål

Tellef Inge Mørland (A): Hvordan vil helseministeren sørge for å følge opp personer i risikogruppene som er fullvaksinerte, men likevel ikke har utviklet antistoffer mot korona?

Begrunnelse

Enkelte grupper med svekket immunforsvar, for eksempel lunge- og nyretransplanterte, har blitt prioritert for koronavaksinering, men etter to doser viser antistofftester at de ofte likevel ikke er beskyttet. Dette er også personer som har vesentlig høyere risiko for alvorlig sykdom og død, dersom de skulle få korona.
I noen land har man valgt å gi disse personene en tredje vaksinedose. Dette har man fortsatt ikke gjennomført i Norge, selv om FHI til NRK 9.juni sier de nå vurderer det. Samtidig rulles nå koronapasset ut. Her vil disse personene fremstå som fullvaksinerte og dermed beskyttet, men av helsepersonell ved Rikshospitalet oppfordres de til å leve som om de ikke var vaksinerte. For enkelte i disse gruppene er man kanskje heller ikke klar over at vaksinene mangler effekt, med mindre man har gjennomført en antistofftest.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Risikogruppene har blitt prioritert for vaksinasjon i Norge. Personer mellom 18 og 64 år med sykdommer/tilstander med høy risiko for alvorlig forløp ble prioritert samtidig med gruppen 65-74 år.
Pasienter med svekket immunforsvar har generelt sett dårligere effekt av vaksiner, ikke bare koronavaksiner. De kan ha behov for flere doser, eller en annen type vaksine, for å oppnå bedre beskyttelse. I mange tilfeller gjør grunnsykdommen eller behandlingen at det ikke er mulig å oppnå like god beskyttelse som hos friske personer. Her kan det være store forskjeller, avhengig av type sykdom og behandling.
De med svekket immunforsvar må fortsatt leve mer skjermet inntil flere i samfunnet er vaksinert. Det viktigste for denne gruppen er å få ned smittepresset i samfunnet ved at befolkningen blir vaksinert. Dette prinsippet er også viktig for andre sykdommer vi vaksinerer mot, for eksempel meslinger, der ikke alle kan få vaksine eller ikke får effekt av den. Det er også viktig at nærkontakter til disse pasientene takker ja til vaksine når de får tilbud om det, for å redusere risikoen for at de smitter videre.
Pasienter med svekket immunforsvar er en heterogen gruppe. Vi ser i noen foreløpige studier at antistoffnivåene blant en del alvorlig immunsvekkede pasienter, for eksempel organtransplanterte, er veldig lave eller ikke målbare - særlig etter den første dosen. For en del kreftpasienter derimot, er det god beskyttelse etter andre vaksinedose.
Antistoffer en bare en del av immunresponsen som stimuleres ved vaksinasjon, så det kan være at det er andre deler av immunresponsen som vil gi beskyttelse. Dette undersøkes i flere pågående studier, også i Norge.
Det er ikke aktuelt å tilby en ekstra dose på det nåværende tidspunkt før resten av befolkningen har fått tilbud om vaksine. Dette er i tråd med anbefalingene som gis i de andre nordiske landene. Det er viktig at det gjøres studier som undersøker om disse pasientgruppene kan ha nytte av en ekstra vaksinedose eller en annen type vaksine. Dersom de pågående studiene viser at gjentatt vaksinasjon vil gi disse pasientgruppene bedre beskyttelse, kan det være aktuelt å anbefale dette i Norge.