Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:2396 (2020-2021) Innlevert: 07.06.2021 Sendt: 08.06.2021 Besvart: 15.06.2021 av landbruks- og matminister Olaug Vervik Bollestad
Marit Knutsdatter Strand (Sp): Bondeopprøret og flere diskuterer framtidsutsiktene for landbruket. Skal det være rekruttering til norsk matproduksjon i tida framover, må arbeidsvilkåra bli bedre. Viser til saka i Nationen 18. mai om unge mødre i landbruket, som kjenner på beintøffe prioriteringer. Hvilke lovnader kan statsråden komme med til de som vurderer å gå inn i landbruket for bedre framtidsutsikter, hvordan vil hun løfte velferdsordninger, og hvordan kan unge bønder kombinere småbarnsliv med matproduksjon og krav til effektivisering?
Olaug Vervik Bollestad: Jeg vil først vise til at det viktigste tiltaket for å skape gode framtidsutsikter for de som vurderer å gå inn i landbruket, er å bidra til bedre økonomiske rammevilkår for norske jordbruksforetak. Derfor har regjeringen ved jordbruksoppgjørene vektlagt å gi næringen økte inntektsmuligheter. Jeg vil videre vise til at regjeringen ved jordbruksoppgjørene har løftet fram velferdsordningene. Den viktigste av ordningene er tilskudd til avløsning ved ferie og fritid, med en bevilgning på 1,224 mrd. kroner for 2021. Ved jordbruksoppgjørene 2018-2020 er det, etter forslag fra regjeringen, vedtatt økninger på hhv. 6 pst., 6 pst. og 2,8 pst. i satser og maksimalbeløp per foretak per år for dette tilskuddet. Ved årets jordbruksoppgjør ble det fra statens side foreslått en økning på 2,3 pst. i satsene som utgangspunkt for videre forhandlinger. Regjeringen har i flere av disse årene også foreslått økte bevilgninger og utvidet tilskuddsgrunnlag for andre av velferdsordningene. For barnefamilier vil jeg i denne sammenheng vise til endringen som ble vedtatt ved jordbruksoppgjøret i 2020 i tilskudd til avløsning ved sykdom og fødsel. Antall avløserdager for foreldre med barn som er kronisk syke, eller har nedsatt funksjonsevne, ble økt fra 20 til 30 per forelder og år, for aleneforeldre til 60 avløserdager.Tilskudd til avløsning ved sykdom og fødsel kan gis ut fra flere grunnlag; når bonden er syk, ved sykdom hos barn, og ved svangerskap, fødsel, adopsjon og omsorgsovertaking av barn. Regelverket for det sistnevnte grunnlaget er i stor grad knyttet opp til regelverket Nav har for sine ordninger. Dersom Nav yter svangerskaps- eller foreldrepenger kan det søkes om avløsertilskudd. Nivået på avløsertilskuddet ved sykdom og fødsel er fastsatt av avtalepartene i fellesskap innenfor den økonomiske rammen for jordbruksoppgjørene. Maksimal dagsats for tilskuddet kan oppnås allerede ved lavt driftsomfang.I Nationens oppslag 18. mai er det tatt opp mange forhold, bl.a. at det er vanskelig å få oversikt over regelverket for tilskuddsordningene rettet mot småbarnsfamilier. I den forbindelse vil jeg vise til at det for avløsertilskudd ved sykdom og fødsel er utviklet et nettbasert søknadsskjema, hvor det er lagt inn veiledning til de enkelte postene i skjemaet. Dette har gjort det vesentlig enklere for bønder å søke om tilskuddet. Det nye nettbaserte søknads- og forvaltningssystemet har også bidratt til raskere saksbehandling, og dermed kortere ventetid før søkerne kan få utbetalt beregnet tilskuddsbeløp. Jeg vil også vise til at vi over jordbruksavtalen har en tilskuddsordning hvor avløserlagene får penger for å ha en beredskapsordning, slik at de ved akutt skade/sykdom hos bønder på kort varsel kan stille med landbruksvikar. I tillegg til de ordningene jeg har nevnt over, er det også andre velferdsordninger over jordbruksavtalen. Dette er virkemidler som kun omfatter yrkesaktive innenfor landbruket, andre selvstendig næringsdrivende har ikke tilgang på tilsvarende støtteordninger. Min vurdering er at gjennomgangen over viser at regjeringen har gjennomført mange tiltak for å bidra til at unge bønder skal kunne kombinere småbarnsliv med jordbruksvirksomhet.