Skriftlig spørsmål fra Arne Nævra (SV) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:2395 (2020-2021)
Innlevert: 07.06.2021
Sendt: 08.06.2021
Besvart: 28.06.2021 av samferdselsminister Knut Arild Hareide

Arne Nævra (SV)

Spørsmål

Arne Nævra (SV): Den 18.5.21 gjennomførte Samferdselsdepartementet endring i «Forskrift 21. mars 1986 nr. 747 om kjørende og gående trafikk (trafikkregler)», § 18, ledd 3. Dette betyr at det nå er ny fartsgrense på knappe 6 km/t for syklister som passerer gående på fortau og gangveier.
Hvordan svarer statsråden på de innvendinger som har kommet fra Syklistenes Landsforening og andre om den usikkerheten forskriftsendringen medfører, og vil ministeren ta initiativ til en justering eller revurdering av den nye forskriftens § 18, ledd 3?

Begrunnelse

Syklistenes Landsforening skriver i et brev til transport- og kommunikasjonskomiteen blant annet (sitat):

«Gjennomsnittlig gangfart regnes for å være +- 5 km/t. I praksis vil ikke syklister kunne forbipassere svært mange gående uten å bryte fartsgrensen. Det er svært krevende å holde sykkelen i balanse i så lav fart som 6 km/t. Barn på sykkel, som sliter med å holde balansen i lav fart, vil nå tvinges ut blant bilene i veibanen (...) Endringen skaper i alle tilfelle vanskelige situasjoner i trafikken.»

Videre skriver de (sitat):

«Det tilhører i dag sjeldenhetene at syklister kan bevege seg gjennom en by på sammenhengende sykkel-traséer. En sykkeltur vil som oftest medføre at en må sykle gjennom områder med alt fra fortau, til veiskulder, til gang- og sykkelvei. ... Den nye regelen, som ikke er tilpasset virkeligheten, gjør det derfor langt mindre attraktivt å bruke sykkel som fremkomstmiddel i byer og tettbygde strøk – og den vil føre til at flere kommer til å velge privatbil fremfor sykkel.»

Det synes hevet over enhver tvil at det eksisterer stor usikkerhet rundt forståelsen og håndhevingen av den nye forskriften. Stortinget har slått fast at det er viktig å få flere til å sykle og gå. Det er bra for miljø og klima; bra for folkehelsa; og det løser logistikk-utfordringer i byene våre. I den grad forskriftsendringen gjør trafikkbildet mer uoversiktlig og usikkert for syklister, gjør den det også mindre attraktivt å sykle, noe som ville være i strid med Stortingets vedtatte mål.

Knut Arild Hareide (KrF)

Svar

Knut Arild Hareide: Fortauene er for de mykeste trafikantene våre, fotgjengerne. Det er de som eier fortauene, og jeg vil minne om at trafikkreglene definerer fortau som anlegg for gående som er skilt fra kjørebanen med kantstein.
Syklende er kjørende, og skal som hovedregel bruke kjørebanen eller sykkelvei, eller gang- og sykkelvei der dette finnes. Det er bare når gangtrafikken er liten og sykling kan skje uten fare eller til hinder for gående at det er tillatt å sykle på fortau, gangvei og gangfelt.
Passering av gående skal skje i god avstand, i tilnærmet gangfart og ifølge de nye reglene uansett ikke over 6 km/t.
Den ovennevnte hastighetsgrensen på 6 km/t ble fastsatt ved endring i trafikkreglene fra 18. mai 2021. Dette er en tydeliggjøring, i det øvre sjiktet av det domstolene i alminnelighet har lagt seg på ved praktisering av kravet til tilnærmet gangfart. Jeg viser til at det i høringen til Statens vegvesen fra desember 2020 er vist til dommer hvor domstolene har lagt til grunn at gangfart er 3-7 km/t. Formålet var å klargjøre aktsomhetsplikten som har vært gjeldende i mer enn 40 år, og tydeliggjøre overfor syklistene, særlig elsparkesyklistene, at sykling på fortau skal skje på de gåendes premisser.
Dette innebærer således kun en presisering, ikke en innstramming, av en aktsomhetsplikt som har vært gjeldende helt siden syklistene fikk lov til å bruke fortauene i 1978, og som er viktig for å beskytte de mykeste trafikantene, nemlig fotgjengerne. Dette er farten som domstolene har lagt til grunn, og det gir derfor primært informasjonsverdi til syklistene at dette nå står i trafikkreglene.
Jeg er enig at det er viktig å legge til rette for at sykling kan være en attraktiv transportform. Det er også slik at det mange steder ikke er et gjennomgående tilrettelagt vegnett for syklistene. Mange steder må syklistene derfor velge mellom å sykle i kjørebanen sammen med bilene eller å sykle på fortauet sammen med de gående. Jeg har forståelse for at mange syklister da velger fortauet. Men syklistene må være klar over at de da velger trygghet fremfor fremkommelighet. Har de behov for å sykle raskere enn gangtrafikken på fortauet tilsier, må de velge kjørebanen.
Det er viktig for meg at sykkelens attraktivitet ikke går på bekostning av sikkerheten til de mest sårbare trafikantene, som ikke har andre arealer å benytte i trafikken. Det er blitt økt press på fortauene og mange fotgjengere opplever økt utrygghet. Dette er særlig foranlediget av økt bruk og mye uvettig kjøring med elsparkesykler. Men også bruk av tråsykkel i høy fart på fortau medfører utrygghet for de gående.
Jeg vil minne om at regelen helt siden 1978 har vært at passering av gående på fortau med sykkel skal skje i "tilnærmet gangfart". Som det også fremgår av begrunnelsen til spørsmålet legger Syklistenes Landsforening til grunn at alminnelig gangfart er ca. 5 km/t. Jeg har forståelse for at Syklistenes Landsforening er opptatt av fremkommeligheten for sine medlemmer, men det er viktig i denne sammenheng å fremheve at syklistene er gjester på fortauet, og at de må vise særlig aktsomhet overfor de gående på fortauet.
Den aktuelle regelen gjelder alle som sykler, men presiseringen er særlig foranlediget av de utfordringene vi har med økt bruk og uvettig kjøring med elsparkesykler på fortau. Når elsparkesykler og andre små elektriske kjøretøy fortsatt klassifiseres som sykler er det ikke grunn til å ha trafikkregler som bare gjelder for noen sykler.
Jeg er bekymret over ulykkesutviklingen, og særlig den økningen vi har sett i ulykker på elsparkesykler i år, fra et allerede høyt nivå i fjor. Jeg arbeider derfor videre med å vurdere behov for ytterligere regulering av elsparkesykler og andre små elektriske kjøretøy, herunder spørsmål om klassifisering. Særlig ved vurdering av eventuell endret klassifisering av små elektriske kjøretøy vil det kunne være aktuelt også å se nærmere på om det kan være hensiktsmessig med egne trafikkregler for disse kjøretøyene. Jeg vil også se på om presiseringen fra 18. mai er den beste løsningen.
Jeg vil ellers understreke at sykkel er et fantastisk fremkomstmiddel som både er bra for miljøet og for folkehelsen. I blandet trafikk og der det er trangt, er det viktig at både store og små syklister tar hensyn til hverandre og til gående, særlig på fortau.