Skriftlig spørsmål fra Hege Haukeland Liadal (A) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:2384 (2020-2021)
Innlevert: 04.06.2021
Sendt: 07.06.2021
Besvart: 15.06.2021 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Hege Haukeland Liadal (A)

Spørsmål

Hege Haukeland Liadal (A): Hva tenker statsråden om at utredningen av cDCD har pågått helt siden 2017, samtidig som transplantasjonslisten stadig øker?

Begrunnelse

Antallet pasienter som venter på transplantasjon har økt med 100 prosent de siste ti årene. Innføring av organdonasjon etter hjerte- og åndedrettsstans (cDCD) vil
kunne øke antallet årlige transplantasjoner med 10-20 prosent, og vil være det mest virkningsfulle tiltaket for å få bukt med det stadig økende behovet for transplantasjoner. I 2020 døde 26 personer mens de var påmeldt transplantasjonslisten for nytt organ.
cDCD er en livreddende virksomhet som har vært satt på vent i Norge siden 2017, i påvente av en fullstendig metodevurdering. Konklusjonen i rapporten er at man med noen små modifikasjoner av cDCD-prosedyren vil kunne gjennomføre cDCD på en etisk forsvarlig måte og at det ikke er identifisert noen juridiske hindringer for å anvende metoden i Norge.
Metoden er en internasjonalt etablert, anerkjent metode for organdonasjon, som er i bruk i land som Sverige, USA, Canada, Italia, Spania, Nederland og Belgia.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Regjeringen ønsker at flere personer skal få tilbud om organtransplantasjon. Vi har gjort det enklere å registrere seg som organdonor og det er gjennomført en nasjonal informasjonskampanje.
Samtidig er det viktig at man ikke forhaster seg ved innføring av nye metoder. Dette gjelder spesielt ved krevende saker der det er stor grad av faglig uenighet og der det er viktig med en grundig vurdering av etiske og juridiske konsekvenser før en ny metode innføres. Jeg har forstått at det har vært uenighet og ulike synspunkter i fagmiljøene om den nye metoden og at det derfor har vært nødvendig med en grundig prosess og gjennomgang av ulike etiske, juridiske og medisinske problemstillinger. Dette tar nødvendigvis tid. Vi er samtidig avhengig av at befolkningen har tillit til de metodene som innføres. På denne bakgrunn gjennomførte system for Nye Metoder en høringsrunde etter at den fullstendige metodevurderingen fra Folkehelseinstituttet forelå, og det kom 28 høringsinnspill høsten 2020.
På bakgrunn av høringsinnspillene ba Beslutningsforum om at Helsedirektoratet foretok ytterligere juridiske vurderinger og avklaringer. Dette arbeidet pågår fremdeles, og jeg forventer en endelig beslutning etter at de siste vurderingene er gjort.
Jeg forstår at representanten, fagmiljøet og pasientene er utålmodige, men vi er ikke tjent med raske prosesser uten bred involvering når det handler om prinsipielt viktige saker som dødskriterier ved organdonasjon. Arbeidet med organdonasjon og organtransplantasjon påvirker et stort antall sykehus i hele landet, hvor man er avhengig av tett og godt samarbeid. Av denne grunn har det vært viktig med en prosess som legger til rette for at man oppnår størst mulig grad av enighet og avklaring nasjonalt, før metoden eventuelt innføres.
Avslutningsvis er det viktig for meg å understreke at dette er faglige vurderinger og avveininger som gjøres av aktørene i system for Nye metoder, som er de som holder i fagkompetansen, og jeg ønsker ikke at slike prosesser utsettes for politisk press. Vi vet at de fleste i Norge er positive til organdonasjon, og det er viktig at vi fremdeles har tillit i befolkningen i denne viktige saken.