Skriftlig spørsmål fra Bengt Fasteraune (Sp) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:2374 (2020-2021)
Innlevert: 04.06.2021
Sendt: 04.06.2021
Besvart: 16.06.2021 av samferdselsminister Knut Arild Hareide

Bengt Fasteraune (Sp)

Spørsmål

Bengt Fasteraune (Sp): I Aftenposten 3.6 uttaler statsråden at med de avtaler som er inngått for kjøp av togtjenester før og nå, så sparer staten nå 12 mrd. kroner. Det er kjent at SJ og Go Ahead la til grunn en stor passasjervekst i årene framover.
Hvilken effekt mener statsråden at bygging av jernbaneinfrastruktur har på passasjerveksten, og er det usannsynlig at en tilsvarende passasjervekst hadde kommet uten en konkurranseutsetting av togtilbudet?

Knut Arild Hareide (KrF)

Svar

Knut Arild Hareide: I konkurransene om trafikkpakkene 1, 2 og 3 forutsatte Jernbanedirektoratet at tilbyderne skal legge til grunn eksisterende infrastrukturkapasitet ved utforming av rutetilbudet, og at inntekter og kostnader i pristilbudet skal baseres på denne forutsetningen. Videre var det en forutsetning at direktoratet kan pålegge togoperatøren å endre rutetilbudet dersom det bygges ny infrastruktur som gir muligheter for flere togavganger. I konkurransegrunnlaget for Trafikkpakke 2 ble det særskilt nevnt at et pålegg om forbedret togtilbud vil være aktuelt etter elektrifisering av Trønder- og Meråkerbanen, og tilsvarende etter ferdigstillelse av nytt dobbeltspor Bergen-Arna i Trafikkpakke 3.
I pristilbudene til togoperatørene som vant de tre første trafikkpakkene er altså forutsetningene om passasjervekst basert på eksisterende infrastrukturkapasitet. Togoperatørenes produktutviklingsplaner legger til grunn en vesentlig økning i antall fjerntogavganger på Sørlandsbanen, Dovrebanen og Bergensbanen fra 2022-2023, og dette bidrar til økte trafikkinntekter. Videre legges til det til grunn flere avganger med lokal- og regiontog i storbyområdene, eksempelvis økt helgefrekvens på Jærbanen og flere avganger på Vossebanen. Togoperatørene har også skissert andre tiltak som vil bidra til passasjervekst i avtaleperioden, eksempelvis å gjøre toget mer attraktivt gjennom bedre samordning med regionale kollektivselskap i storbyområder, nye tilbud ombord i togene, effektive mobilitetsløsninger og økt satsing på turisme.
Fremtidige bestillinger fra Jernbanedirektoratet til togselskapene om å endre rutetilbudet som følge av ny infrastruktur, vil være basert på grundige beregninger av kostnader ved å kjøre flere avganger, samt forventet inntektseffekt. Netto effekt av endringen blir endring i statens kjøp av persontransporttjenester. Denne fremgangsmåten sikrer en hensiktsmessig risikoplassering i trafikkavtalen mellom togoperatøren og staten.