Skriftlig spørsmål fra Åshild Bruun-Gundersen (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:2371 (2020-2021)
Innlevert: 03.06.2021
Sendt: 04.06.2021
Besvart: 16.06.2021 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Åshild Bruun-Gundersen (FrP)

Spørsmål

Åshild Bruun-Gundersen (FrP): Hvor mange leger og jordmødre har pt. gjennomført nødvendig kurs og opplæring for å kunne gi tilbud om tidlig ultralyd til gravide kvinner?

Begrunnelse

Fremskrittspartiet var pådriver for å få gjennomført modernisering av Bioteknologiloven i 2020 og fikk flertall for innføring av tidlig ultralyd til alle gravide og tilbud om NIPT ved funn på denne eller ved definerte risikosvangerskap. I Stortingsvedtaket ble det også presisert at regjeringen skulle innarbeide de økonomiske konsekvensene i statsbudsjett for 2021.
Da regjeringen la frem sitt forslag til statsbudsjett for 2021, lå det ikke midler til dette. Begrunnelsen var uttalt å være fordi regjeringen avventet utredning fra Helsedirektoratet. Denne utredningen ble lag frem 18.nov 2020 og konkluderte med at det var behov for omfattende kompetanseheving i helsetjenesten og økte ressurser både i form av personell og utstyr. Investeringskostnader i utstyr ble anslått til 110 millioner i 2021. Direktoratet påpekte at helsepersonell som skal foreta ultralydundersøkelsene bør gjennomgå kurs-, utdannings- og opplæringsløp som sikrer at undersøkelsen som tilbys har høy kvalitet og pekte på at NTNU hadde konkrete planer for å etablere overgangsemne for ultralydjordmødre og at Norsk gynekologisk forening planla kurs for LIS-kandidater og overleger. Det ble videre anbefalt en gradvis innfasing av tilbudet for de gravide fra høst 2021.
I budsjettenigheten mellom FrP og regjeringen for statsbudsjett 2021 ble FrP og regjeringen enige om at tidlig ultralyd og NIPT skal innføres i tråd med Stortingets vedtak og utredning om innfasing av dette som Helsedirektoratet la frem november 2020. Statsminister Erna Solberg har ved flere anledninger avvist at manglende midler i statsbudsjettet ville føre til forsinkelser. FrP forutsetter at det var sant.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Gjennomføringen og finansieringen av Stortingets vedtak om endringer i Bioteknologiloven ble, som representanten Bruun-Gundersen påpeker, avklart i avtalen mellom regjeringen og FrP om statsbudsjettet for 2021.
Helsedirektoratets utredning fra november 2020 viser at det er behov for økning i kapasitet og kompetanse for å kunne innføre endringene i Bioteknologiloven knyttet til NIPT og tidlig ultralyd. Forberedelsene vil være krevende å kombinere med kravet om full drift og tjenester av høy kvalitet ved sykehusenes fødeavdelinger. Det er avgjørende at fødeavdelingene unngår at opplæring og kompetanseheving i tidlig ultralyd går ut over andre viktige oppgaver i svangerskaps- og fødselsomsorgen.
Stortingets vedtak om innføring av tidlig ultralyd og NIPT er fulgt opp i budsjett 2021, i oppdragsdokument 2021 og i senere møter mellom departementet og de regionale helseforetakene. De regionale helseforetakene opplyser at oppdraget knyttet til innføring av tilbud om tidlig ultralyd og NIPT til gravide over 35 år, medfører behov for investeringer i utstyr, tilstrekkelig analysekapasitet, økt arealbehov og ikke minst behov for kompetansehevende tiltak. Helseforetakene har iverksatt dette arbeidet.
Iverksettelsen av kompetansehevende tiltak beskrives som utfordrende. Dette knytter seg blant annet til at sykehusene ikke gir rutinemessig tilbud om tidlig ultralyd i dag. Pasientgruppen er derfor ikke til stede i sykehusene, og det er vanskelig å gjennomføre den kliniske opplæringen. Det planlegges likevel gjennomføring av kompetansehevende tiltak for jordmødre og leger som skal kvalifiseres for å kunne gjøre tidlig ultralyd.
Når det gjelder opplæring av leger, har Helsedirektoratet iverksatt et arbeid for utarbeidelse av kompetansekrav for denne personellgruppen. Frist for dette arbeidet er satt til slutten av august. I tillegg avventes det en egen kursmodul i regi av Den norske legeforening/Norsk gynekologisk forening. I påvente av disse utdanningsplanene har helseforetakene startet internopplæring av ansatte. Samtidig planlegger helseforetakene for hvordan tilgjengelig kompetanse kan benyttes og spres på en hensiktsmessig måte. Dette gjøres med grunnlag i gjeldende organisering, hvor det blant annet finnes kompetanse i de fostermedisinske sentrene. Ved enkelte helseforetak har også leger gjennomført teoridel for tidlig ultralyd i kursmodulen til “The Fetal Medicine Foundation“.
Når det gjelder opplæring av jordmødre i tidlig ultralyd, arbeides det med kompetansehevende tiltak i helseregionene. Det har vært noe enklere å få på plass et godkjent opplæringsprogram for jordmødre, da det allerede eksisterer en egen etterutdanning for jordmødre innen ultralyddiagnostikk. At flere jordmødre har denne kompetansen vil være avgjørende for at tilbud om tidlig ultralyd skal kunne gis alle gravide. Jordmødre med god ultralydkompetanse arbeider i store deler av landet.
NTNU i Trondheim har etablert et påbygningsemne for jordmødre som har fullført videreutdanning i ultralyddiagnostikk ved NTNU og som skal utføre ultralyd i første trimester i svangerskapet. Første kurs ble gjennomført i mai 2021. Kurset består av noe teoretisk undervisning og praktiske øvelser med innsending av oppgaver/undersøkelser som skal godkjennes. Det er utfordringer knyttet til gjennomføring av oppgavene da, som nevnt, denne pasientgruppen i dag ikke er en del av det ordinære pasientgrunnlaget ved helseforetakene, ut over ved de fostermedisinske enhetene. Neste kurs gjennomføres medio september. Fra senhøsten 2021 vil det derfor være et betydelig antall jordmødre som har denne kompetansen.
Situasjonen med å få tilbudet om tidlig ultralyd implementert, med den kvalitet som forventes, beskrives som krevende av alle de regionale helseforetakene. Det er imidlertid mitt inntrykk at helseforetakene arbeider for å få på plass tilbud om tidlig ultralyd i henhold til de oppdragene som er gitt.