Skriftlig spørsmål fra Mari Holm Lønseth (H) til fiskeri- og sjømatministeren

Dokument nr. 15:2363 (2020-2021)
Innlevert: 03.06.2021
Sendt: 03.06.2021
Besvart: 11.06.2021 av fiskeri- og sjømatminister Odd Emil Ingebrigtsen

Mari Holm Lønseth (H)

Spørsmål

Mari Holm Lønseth (H): Har regjeringen planer for etablering av et konsesjonsregime for havbasert oppdrett utenfor dagens produksjonsområder, og når kan det foreligge et regelverk som gjør det mulig å søke på slike på permanent eller midlertidig grunnlag?

Begrunnelse

I løpet av de vel sju årene med Høyre i regjering har norsk havbruksnæring gått gjennom en stor utvikling, og blitt Norges nest største eksportnæring. Det er blant Norges viktigste distriktsnæringer med vekst og sysselsetting langs store deler av kysten.
Dette er en utvikling som dels er en konsekvens av politiske rammevilkår som har lagt vekt på å kombinere vekst, verdiskaping og miljømessig bærekraft. Dette kommer blant annet til uttrykk gjennom det såkalte trafikklyssystemet, som innebærer en forutsigbarhet for næringen basert på målbare miljøfaglige kriterier.
Videre har regjeringen blant annet innført en ordning med utviklingstillatelser, som er tildelt store og teknologisk banebrytende prosjekter som kan bidra til å løse areal- og miljøutfordringer næringen står overfor. Vilkårene for disse tillatelsene var at de utløste betydelige investeringer og betydelig innovasjon. Ordningen har utløst en rekke store utviklingsprosjekter med omfattende leveranser fra norsk leverandørindustri samt norske forsknings- og utviklingsmiljøer. På grunn av denne ordningen er det nå utviklet utstyrsteknologi som gjør det mulig å etablere oppdrett i åpent hav.
Det er på denne bakgrunn viktig at myndighetene etablerer rammevilkår som gjør det mulig å søke på lokaliteter og tillatelser for denne type oppdrett i åpent hav. Fiskeridirektoratet har adgang til å behandle søknad om lokalitet, sammen med berørte statlige sektormyndigheter. Men det foreligger ennå ingen regler som gjør det mulig å søke om tillatelser (konsesjoner) for lakseproduksjon utenfor trafikklys-områdene. Et slikt regelverk er viktig for å sikre at utviklingsprosessene fortsetter. Det kan gjøres gjennom en permanent modell for tildeling, eller en midlertidig modell på påvente av en permanent modell.

Odd Emil Ingebrigtsen (H)

Svar

Odd Emil Ingebrigtsen: Regjeringen arbeider med å legge til rette for oppdrett også utenfor dagens produksjonsområder. Konkret følger vi opp flere av tilrådningene i den interdepartementale rapporten "Havbruk til havs, Ny teknologi – nye områder". Denne rapporten omhandler et bredt spekter av tema som er relevante og viktige for etablering av havbruk til havs som: de folkerettslige rammene, areal og lokaliteter, tildeling av tillatelser, teknisk standard og drift, HMS, ytre miljø, fiskevelferd og fiskehelse, finansiering og sikkerhet og tilsyn.
Den overordnede juridiske rammen for oppdrett også utenfor dagens produksjonsområder er på plass, fordi akvakulturlovens virkeområde allerede omfatter hele norsk økonomisk sone (NØS). Det kreves imidlertid en rekke tilpasninger, veivalg, utvikling av nye prosesser og systemer for å konkretisere og operasjonalisere alle momentene nevnt innledningsvis.
Jeg skal ikke legge skjul på at dette er et stort og krevende arbeid. Det er mange brikker i dette puslespillet, og det er heller ikke slik at jeg som fiskeri- og sjømatminister alene rår over alle disse brikkene. Det er flere interesser på havet, og disse må veies og balanseres mot hverandre for å finne løsninger som gir muligheter for vekst og verdiskaping som alle kan leve med.
Arbeidet med havbruk til havs ble intensivert på nyåret gjennom etableringen en egen prosjektgruppe bestående av representanter fra Nærings- og fiskeridepartementet og Fiskeridirektoratet. Disse har igjen knyttet til seg nødvendig kompetanse fra andre relevante departementer, etater og eksterne kompetansemiljøer. Gruppens arbeid spenner over alle temaer som er belyst i departementsrapporten fra desember 2018. Avklaringer knyttet til areal, ny type tillatelse for havbruk til havs og teknisk regelverk er vurdert å være mest prekært og er derfor prioritert.
Det kan i dag søkes om lokaliteter innenfor hele akvakulturlovens virkeområde. Vi ønsker imidlertid å styre denne aktiviteten inn i definerte områder etter gjennomførte konsekvensvurderinger. Dette mener jeg vil gi god forutsigbarhet for både havbruksinteressene og andre interesser på havet. I denne sammenheng er det naturlig for oss å ta utgangspunkt i de områdene som Fiskeridirektoratet og Havforskningsinstituttet presenterte i sin rapport "Kartlegging og identifisering av områder egnet for havbruk til havs" i desember 2019.
Areal og akvakulturtillatelse henger tett sammen, og er helt avgjørende for å få i gang den ønskede aktiviteten. Vi jobber med å etablere en ny type tillatelser utenfor dagens produksjonsområder, både selve innretningen av tillatelsene, mekanismen for tildeling og i hvilken grad de skal være knyttet til en konkret lokalitet. Det er vanskelig å si eksakt når rammeverket vil være helt på plass, men jeg har en ambisjon at deler av dette kan sendes på høring i løpet av året.
Departementet har mottatt flere innspill om hvordan et tillatelsesregime for havbasert oppdrett bør utformes, og innspillene har kommet som konkrete forslag i eksterne rapporter, som tema i avholdte møter og gjennom arbeidet med havbruksstrategien. Departementet har også mottatt forslag til midlertidige tillatelser i påvente av etablering av et fast tillatelsesregime for havbruk til havs. Her ligger det mange gode vurderinger og forslag som vi har tatt med oss i det videre arbeidet.
Fiskeridirektoratet mottok mandag denne uken oppdatert søknad med utfyllende dokumentasjon og justering av lokaliteten i Norskehavet for utviklingsprosjektet Smart Fish Farm. Denne prosessen er godt i gang og vil forhåpentligvis munne ut i etableringen av et av verdens første virkelige havbaserte oppdrettsanlegg.