Skriftlig spørsmål fra Ole André Myhrvold (Sp) til kommunal- og moderniseringsministeren

Dokument nr. 15:2348 (2020-2021)
Innlevert: 01.06.2021
Sendt: 02.06.2021
Rette vedkommende: Klima- og miljøministeren
Besvart: 09.06.2021 av klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn

Ole André Myhrvold (Sp)

Spørsmål

Ole André Myhrvold (Sp): Under overskriften "Sammen for Oslofjorden – og de store kostnadene det fører med seg" tar statsforvalteren i Oslo og Viken i et debattinnlegg i Fredriksstad Blad 1. juni til orde for blant annet økte vann- og avløpsutgifter for å redde Oslofjorden.
Er innlegget representativt for regjeringens politikk, og skal kommunene i så fall tolke det slik at regjeringen heretter vil overstyre vann- og avløpsgebyrene og -politikken rundt Oslofjorden?

Begrunnelse

På hjemmesiden til statsforvalteren kan vi lese under overskriften «Om oss»:

«Statsforvalteren er statens representant i fylket og har ansvar for å følge opp vedtak, mål og retningslinjer fra Stortinget og regjeringen. Statsforvalteren er dessuten et viktig bindeledd mellom kommunene og sentrale myndigheter.
Statsforvalteren utfører ulike forvaltningsoppgaver på vegne av departementene. Statsforvalteren kontrollerer også kommunenes virksomhet og er klageinstans for mange kommunale vedtak. Statsforvalteren har derfor fagkunnskap på en rekke overordnede samfunnsområder, samtidig som vi besitter viktig lokalkunnskap.
Statsforvalteren skal også sørge for rettssikkerheten for den enkelte innbygger, virksomheter og organisasjoner ved å se til at grunnleggende prinsipper som likebehandling, likeverd, forutsigbarhet, uavhengighet, habilitet og rettferdighet blir ivaretatt i forvaltningen.»

I et debattinnlegg i Fredriksstad Blad 1. juni då. skriver statsforvalteren blant annet:

«Helhetlig tiltaksplan for Oslofjorden viser at vi kan få tilbake den fjorden vi ønsker oss. Nå må alle ta ansvar. Jeg har tenkt å ta mitt»

og videre:

«Derfor er jeg opptatt av at vi hos Statsforvalteren tar ansvar og skjerper praksisen når vi håndhever lovverket og stiller strengere krav til renseanleggene.»

og videre:

«Jeg har forståelse for at dette krever blant annet store investeringer i renseanlegg og tøffe prioriteringer innenfor kommunenes ansvarsområde. Det fører også til at innbyggerne må betale høyere vann- og avløpsgebyrer. Men er ikke det rett og rimelig? Fellesskapet må betale for å bevare fellesskapets ressurser.»

Innlegget er svært personlig i formen, og det fremstår uklart om dette er et innlegg fra Statsforvalteren som organ og dermed regjeringen, eller om dette er et uttrykk for privatpersonens meninger.

Sveinung Rotevatn (V)

Svar

Sveinung Rotevatn: Det er eit etterslep på avløpsområdet i mange kommunar som ikkje har god nok oppsamling og reinsing av avløpsvatn i tråd med krav i regelverk og løyve. Dette fører til at mykje av det kommunale avløpsvatnet blir slept ut til elver eller kystvatn utan å bli reinsa eller dårleg reinsa, med dei negative verknadane dette har for helse og miljø. Det er fleire kommunar med avrenning til Oslofjorden som ikkje fornyar leidningsnettet i same tempo som det eldast, noko som fører til lekkasjar av ureinsa avløpsvatn til miljøet i fjorden.
Det står dårleg til med Oslofjorden mange plassar, og det er naudsynt med tiltak frå fleire ulike sektorar for at fjorden skal nå målet om god tilstand i vassforskrifta. I tillegg til dei regionale vassforvaltningsplanane, har regjeringa utarbeida ein heilskapleg plan for Oslofjorden, med tiltak på tvers av sektorar for at Oslofjorden skal få god miljøtilstand og vere attraktiv for friluftslivet. Eit av områda det er satsa på er å redusere utslepp av organisk materiale og næringssalt frå kommunalt avløp og avløp frå spreidd busetnad. Dette er allereie inkludert i arbeidet med dei regionale vassforvaltningsplanane etter vassforskrifta. Eg nemner og at dei to vassregionane som Oslofjorden inngår i har eit ansvar for at det i vassforvaltningsplanane vurderast og føreslåast tiltak på avløpsområdet.
Både staten og kommunane må gjennomføre tiltak for å redusere den negative påverkinga på Oslofjorden, og har gode verkemiddel for dette. Statsforvaltaren er forureiningsmyndigheit for dei største utsleppa av kommunalt avløpsvatn og anlegg for å transportere og behandla dette. Kommunane er forureiningsmyndigheit for resterande kommunalt avløpsvatn. Der statsforvaltaren er forureiningsmyndigheit, har statsforvaltaren som oppgåve å sette krav som utløyser nødvendige tiltak som bedrar forureiningssituasjonen i fjorden og føre tilsyn med at krava blir etterlevd. Miljømyndigheita har dei siste åra prioritert avløpsområdet og statsforvaltarane har i tildelingsbrev m.m. fått i oppdrag å sikre at krav til reinsing blir skjerpa og at krava vert følgt.
For å redusera ureinsa eller dårleg reinsa utslepp frå kommunalt avløp trengst det både skjerpa krav og strengare handheving av eksisterande krav. Tiltak for å oppfylle forureiningsforskrifta sine krav er både tidkrevjande og kostnadskrevjande, men er ein viktig del av infrastrukturen i samfunnet og som kommunane er forplikta til å gjennomføre der det er etablert eit kommunalt avløpssystem. Når statsforvaltaren stillar strengare krav i løyve etter forureiningslova vil det kunne utløyse behov for større investeringar hos kommunane. Kommunane har anledning til å heve gebyra for å sikre nødvendige økonomiske rammer for etablering og drift, men har også moglegheit i regelverket til å finansiere tiltaka på ein anna måte, for eksempel gjennom ordinære budsjettmidlar. For å kunne møte krava i forureiningsregelverket på ein kostnadseffektiv måte ut frå lokale forhold, fordrar dette ei langsiktig og heilskapleg planlegging av avløpssektoren i kommunen.
Situasjonen i Oslofjorden er alvorleg og statsforvaltaren gjer ein viktig jobb med å følgje opp situasjonen med god og brei informasjon, oppfølging av pålegg og krav. Eg håper at kommunane vil gjere det dei kan for å bidra til at miljøet i Oslofjorden betrar seg.