Skriftlig spørsmål fra Ruth Grung (A) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:2319 (2020-2021)
Innlevert: 28.05.2021
Sendt: 31.05.2021
Besvart: 08.06.2021 av utenriksminister Ine Eriksen Søreide

Ruth Grung (A)

Spørsmål

Ruth Grung (A): Internasjonalt har det vært viktig å opprettholde sjøtransport for å sikre transport av viktige varer under pandemien. Norge har vært med å vedta resolusjoner i IMO som skal sikre mannskapsskifte og at sjøfolk kan komme til og fra fartøy uten unødvendige restriksjoner. Men det oppstår stadig nye lokale regler som vanskeliggjør mannskapsskifte, samtidig som rederier blir utfordret av vareeiere på brudd på ILOs sikkerhetsregler, fordi mannskap står for lenge.
Hva gjør ministeren for å sørge for at mannskapsskifte blir gjennomført?

Begrunnelse

90 prosent av ulykkene til sjøs skyldes menneskelig svikt. Rederier og fagforeninger frykter at alle de restriktive tiltakene og manglende forutsigbarhet for mannskapsskifte skal medføre alvorlige ulykker som resultat av utmattelse eller stress.
Rederiene bruker betydelige ressurser på smitteverntiltak, men også på å ha oversikt over hvilke lokale regler som gjelder til enhver tid. Det gjelder både for å kunne gjennomføre mannskapsskifte, men også for å losse og laste varer.
I samme havner som nekter mannskapsskifte blir rederiene møtt av vareeiere som nekter de å losse/laste varer på grunn av frykt for at de er med å bryte ILOs sikkerhetsreglene som begrenser hvor lenge sjøfolk kan være sammenhengende ombord.
Dette er totalt inkonsekvent. Norge som en av verdens største skipsnasjoner bør sørge for at både sjøfolk og rederier blir ivaretatt under pandemien og ved fremtidige lignende globale utfordringer.

Ine Eriksen Søreide (H)

Svar

Ine Eriksen Søreide: Det er utfordrende å legge til rette for effektive, trygge og forutsigbare rammer for sjøfolk som skal mønstre av og på skip. Norge og resten av verden er avhengige av skipstrafikken og den viktige jobben sjøfolk gjør. Det er også derfor regjeringen siden mars i fjor har arbeidet med å legge til rette for mannskapsbytter nasjonalt og internasjonalt. Utenriksdepartementet ivaretar den internasjonale delen av dette arbeidet, mens Nærings- og fiskeridepartementet ivaretar den nasjonale delen..
I begynnelsen av pandemien prioriterte UD bistand til norske borgere som ønsket å reise hjem, og norske sjøfolk inngikk i dette. Som følge av omfanget og sjøfolkenes spesielle situasjon, etablerte vi raskt en egen innsatsgruppe for å bistå norske rederier med mannskapsbyttene. Gruppen har i samarbeid med Norges Rederiforbund, NFD, sjøfolksorganisasjonene og Sjøfartsdirektoratet koordinert tiltak for å hjelpe sjøfolk med å vende hjem. Rederiene klarer nå i stor grad å sørge for mannskapsbytte selv, og UD har derfor langt færre slike saker nå. På verdensbasis regner man i dag med at 200 000 sjøfolk venter på å mønstre av, og like mange venter på å mønstre på. Det er en halvering fra de høye tallene i fjor, men fortsatt et meget høyt antall.
 Våre utenriksstasjoner spiller en viktig rolle, både for å bistå norske rederier i enkeltsaker og for å skape bedre forståelse hos andre lands myndigheter om den kritiske viktigheten av mannskapsbytter.
 FNs sjøfartsorganisasjon IMO har egne retningslinjer for mannskapsbytte, og Norge har oppfordret andre medlemsland til å etterleve disse. Jeg har tatt dette opp i samtaler med flere av mine kolleger i land der det skjer mange mannskapsbytter. Statsminister Solberg omtalte, som en av veldig få stats- og regjeringssjefer, problemstillinger knyttet til mannskapsbytter i sitt innlegg under FNs generalforsamling i september i fjor.
For å legge til rette for nødvendige mannskapsbytter i Norge er det fastsatt unntak fra innreiserestriksjonene og særskilte karanteneregler for sjøfolk.