Svar
Iselin Nybø: Regjeringen presenterte sin politikk for norsk helsenæring i Meld. St. 18 (2018-2019), Helsenæringsmeldingen. Hovedmålet med Helsenæringsmeldingen var å bidra til økt konkurransekraft i den norske helsenæringen og samtidig bidra til en mer bærekraftig helse- og omsorgstjeneste, i form av mer effektiv forebygging, behandling og omsorg.
Meldingen viste at utgangspunktet for norsk helsenæring er godt, men det er barrierer som kan gjøre det krevende å vokse for både enkeltvirksomheter og som næring. Fortrinnene som ligger til grunn for en vekstkraftig og innovativ helsenæring, er et resultat av investeringer som er gjort over mange år: I utdanning, forskning og utvikling, i et åpent og tillitsfullt samfunn, og i en kunnskapsbasert helse- og omsorgstjeneste med høy dekningsgrad og høy kvalitet.
Meldingen viste at regjeringens generelle næringspolitikk treffer helsenæringen godt. Norsk næringsliv har samlet sett gode vilkår, med et effektivt skattesystem, god infrastruktur og politisk stabilitet. Vår høyt utdannede arbeidskraft har i internasjonal sammenheng lave lønninger. Norge vurderes dessuten som et land hvor det er relativt enkelt å drive næringsvirksomhet. Den viste også til at forskning og innovasjon legger til rette for fornyelse og omstilling til et mer produktivt næringsliv. Siden 2013 har regjeringen styrket de landsdekkende, næringsrettede ordningene for forskning og innovasjon, og helsenæringen bruker disse ordningene aktivt. Næringen når relativt høyt opp i konkurranse om tildeling av midler.
I meldingen ble det presentert sammenstilt statistikk fra SSB for helsenæringen i Norge, blant annet for å vise næringens verdiskaping. Tallene fra SSB viser at helsenæringen hadde en verdiskaping på 79,2 mrd. kroner i 2016. Verdiskapingen i helsenæringen utgjorde om lag tre pst. av verdiskapingen i fastlandsøkonomien. Veksten i verdiskapingen i helsenæringen, målt i faste priser, var høyere enn i fastlandsøkonomien samlet sett. I perioden 2008-2016 økte verdiskapingen i helsenæringen med 32 pst. Over samme tid var veksten i Fastlands-Norge på 13 pst. Dette peker i retning av at helsenæringen er en næring som finner lønnsomme prosjekter og klarer å holde veksten oppe.
Norsk helseforskning har forskningsmiljøer av høy kvalitet innenfor en rekke områder slik som kreft, nevrovitenskap, epidemiologi og billedteknologi. Helse- og omsorgsforskning og forskningsdrevet innovasjon finansieres av flere departementer gjennom Forskningsrådet, og dekker grunnleggende og anvendt forskning. Forskning er en av fire lovpålagte oppgaver i spesialisthelsetjenesten, og kommunene har et lovpålagt medvirkningsansvar for forskning. Formålet med lovpålagt ansvar eller medvirkningsansvar er blant annet å knytte forskningen tett til tjenestens behov for kunnskap og til pasientbehandling.
Regjeringen har som ambisjon å styrke arbeidet med kommersialisering av resultater fra offentlig finansiert forskning generelt. TTO-enes rolle (Technology Transfer Office), insentiver og virkemidler som støtter oppunder kommersialiseringsaktiviteter, er sentrale elementer i det pågående arbeidet knyttet til dette.
Norge, som mange andre land, har de siste årene opplevd et økende antall meldinger om mangel på legemidler. Veksten i antall mangelmeldinger har imidlertid flatet ut i 2020. Legemiddelforsyningen fungerer i hovedsak godt i Norge. Vi har gode systemer for å overvåke og følge med på forsyningen av legemidler, slik at vi har de legemidlene vi trenger. I Norge blir de fleste mangelsituasjoner løst ved tilpasninger i de ordinære forsyningsleddene. Statens legemiddelverk overvåker, fører tilsyn og setter inn tiltak når legemiddelmangel oppstår. Det kan være informasjon til leger, pasienter og apotek om tilsvarende behandling ved at det gis andre styrker av legemiddelet eller tilsvarende legemiddel fra andre produsenter. Videre tillates salg av utenlandske pakninger uten søknad om godkjenningsfritak og refusjon for utenlandske pakninger.
Markedet og forsyningskjedene for legemidler er globale, og Covid-19 påvirker både tilgangen til og forbruket av legemidler. Målrettede tiltak for å ivareta Norges tilgang til legemidler under pandemien har vært en prioritet for regjeringen. Det er innført tiltak for å sikre at nødvendige legemidler forblir i Norge og at de ved behov kan fordeles så likt og rettferdig som mulig. Vi har iverksatt oppbygging av beredskapslagre for forsyningskritiske legemidler i primær- og spesialisthelsetjenesten, og vi utreder hvordan fremtidige beredskapslagre best kan innrettes. Vi har kjøpt inn virkestoff for å kunne produsere enkelte forsyningskritiske intensivlegemidler ved behov, og utreder mulighetsrommet for produksjon av smalspektrede antibiotika i Norge. Koronakommisjonen fant at det ikke det oppsto reell mangel på legemidler i løpet av 2020.
Regjeringen jobber også tett med de andre nordiske landene og med EU for å trygge legemiddeltilgangen, og har vært en pådriver for nordisk samarbeid på legemiddelberedskapsområdet. Samarbeidet med EU har vært og er fortsatt av stor betydning for vår håndtering av pandemien. EU har kommet med forslag til styrket helseberedskapssamarbeid for å være bedre rustet til å møte nåværende og fremtidige helsekriser. Dette inkluderer blant annet utvikling, produksjon og innkjøp av legemidler. Videre har EU foreslått at alvorlige mangelsituasjoner i større grad skal kunne overvåkes og håndteres i felleskap.
Det er allerede flere nordiske samarbeid som har betydning for norsk helseforskning og norsk helsenæring. De nordiske landene har samarbeidet om helseforskning gjennom prosjektet "Nordisk forskningssamarbeid for bedre helse" (2017-2019), som startet under det norske formannskapet i 2017. Prosjektet bestod av tre deler. Det første er Nordic Trials Alliance, der formålet var å styrke klinisk forskningssamarbeid med vekt på persontilpasset medisin. Det andre er samarbeid om kliniske etikkvurderinger av helseforskningsprosjekter. Dette resulterte i etablering av en nordisk informasjonsportal om etikkgodkjenninger. Det tredje er nordisk samarbeid om enkel og sikker tilgang til helsedata, som resulterte i forslag om å etablere Nordic Commons for health data. Norge ledet arbeidet med gjennomføring av det norske formannsskapsprosjektet i perioden 2017-2019. Arbeidet ble videreført til 2020, og ingen av de tre delprosjektene er avsluttet. Alle tre elementene vurderes sammen som viktig for å styrke nordisk samarbeid om helseforskning. Nordic Commons er et prioritert tiltak i handlingsplanen for Nordisk Ministerråds strategi Vision 2030, og skal videreutvikles i finsk og norsk formannskapsprogram. NordForsk fungerer som sekretariat for prosjektet. På norsk side vil Helseanalyseplattformen fungere som sentral node for datautveksling. Med en nordisk infrastruktur for datautveksling har nordiske fagmiljøer et unikt internasjonalt fortrinn for datadrevet forskning og innovasjon, og kan på sikt gi innbyggerne i Norden tilgang til gode og fremtidsrettede løsninger og tjenester. I regjeringens nasjonale handlingsplan for kliniske studier (2021-2025) skriver vi at vi vil videreføre og styrke det nordiske samarbeidet om kliniske studier.