Skriftlig spørsmål fra Solfrid Lerbrekk (SV) til næringsministeren

Dokument nr. 15:2280 (2020-2021)
Innlevert: 26.05.2021
Sendt: 26.05.2021
Besvart: 02.06.2021 av næringsminister Iselin Nybø

Solfrid Lerbrekk (SV)

Spørsmål

Solfrid Lerbrekk (SV): Hva er bakgrunnen for at flere at så mange får innreisetillatelse i forbindelse med arbeid i verftsindustrien, og at så få i forbindelse med jordbruksnæringen, og kan statsråden redegjør for hvilke grunnlag tillatelsene i hovedsak gis med samt avvises med i de to forskjellige næringene?

Begrunnelse

Referer til sak i NTB 25.05.2021 hvor det fremkommer at det er svært mange som har fått innreisetillatelse ved arbeid i verftsindustrien langs kysten. Det begrunnes også i saken med at det er viktig for næringen å opprettholde normal drift.

Iselin Nybø (V)

Svar

Iselin Nybø: For det første ønsker jeg å presisere at unntak for innreiserestriksjoner i den søknadsbaserte ordningen, som Sjøfartsdirektoratet forvalter, ikke ekskluderer enkelte næringer. Noen av unntakene i forskriften, jf. § 2 (1) bokstav a-c, er mer aktuelle for enkelte roller, bedrifter og næringer, da det stilles krav til tjenesten og/eller oppgavene som skal utføres. Bestemmelsen i § 2 (1) bokstav d stiller derimot ikke spesifikke krav til utlendingens arbeid eller oppgaver, men til konsekvensene av at virksomheten ikke får tilgang til nødvendig kompetanse.
For ordens skyld minner jeg også om at grøntnæringen har en egen søknadsordning forvaltet av Landbruksdirektoratet, som ikke omtales i NTB-notisen.
Når det er sagt er det antakelig enklere for noen næringer å oppfylle kravene enn andre, da denne ordningen skal ivareta behov for strengt nødvendig teknisk eller spesialisert kompetanse. Ordningen forvaltet av Sjøfartsdirektoratet er siden ikrafttredelsen 20. februar blitt utvidet flere ganger til å omfatte stadig flere kompetansegrupper og behov.
Tallene som det vises til i NTB-notisen kan ikke tas til inntekt for at alle unntaksinnvilgelser til de tre fylkene Vestland, Rogaland og Møre og Romsdal jobber innenfor verftsindustrien. Det er først nylig at Sjøfartsdirektoratet har startet med å be søker om å oppgi næringsområde. I den sammenheng benyttes standard for næringsgrupperinger (SN), med kategorier som «industri» og «jordbruk, skogbruk og fiske». Tallene der viser at det er betydelig flere innvilgelser innenfor «industri» enn «jordbruk, skogbruk og fiske». Grunnen til dette kan være at det er vanskeligere å dokumentere eller sannsynliggjøre at kompetansen som er nødvendig ikke er tilgengelig i Norge. Det understrekes igjen at det eksisterer en egen søknadsordning for landbruket, samt at det er kort tid siden ordningen ble åpnet for søknad om innreise for utlendinger som ikke skal utføre nærmere spesifiserte oppgaver.
Det er ifølge Sjøfartsdirektoratet ingen store forskjeller i avslagsgrunner for innreise til verftsindustrien og jordbruksnæringen. Generelt gis det mange avslag på grunn av dokumentasjonsmangler og formfeil i selve søknaden. I tillegg er det krav om å dokumentere og synliggjøre at den aktuelle utlendingen har den nødvendige kompetansen, samt nødvendigheten av unntaket, som genererer flest avslag. Ordningen tar høyde for at kompetanse både kan være formell og uformell, men det er nok likevel slik at det i enkelte næringer er lettere å sannsynliggjøre og fremlegge dokumentasjon på kompetanse enn i andre. Ordningen er som kjent unntatt klageadgang, men det er ingen begrensning på hvor mange ganger man kan søke.
Jeg vil også understreke at bekymringen min, som siteres i NTB-notisen, ikke er en begrunnelse for at verftsnæringen skal få inn mer utenlandsk arbeidskraft – men det faktum at næringslivet generelt opererer på en måte som ikke tilsvarer normal drift. Og det er denne situasjonen søknadsordningen skal bøte på, på nærmere vilkår. Den foreliggende ordningen er ikke innrettet med sikte på å innvilge innreise for å opprettholde normal drift.