Skriftlig spørsmål fra Kjersti Toppe (Sp) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:2258 (2020-2021)
Innlevert: 21.05.2021
Sendt: 25.05.2021
Besvart: 03.06.2021 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Kjersti Toppe (Sp)

Spørsmål

Kjersti Toppe (Sp): Vil statsråden redegjøre for Stortinget om bygg- og investeringssituasjonen ved sykehuset i Kristiansand, og hvordan kan han forsvare påstanden om at sykehuset ikke har økonomi til å sikre akseptable lokaler til kvinneklinikken og barneavdelingen samtidig som helseforetaket har spart opp egenkapital i milliardklassen?

Begrunnelse

Ansatte varsler om svært krevende bygningsmessige forhold ved kvinneklinikken (KK) og barne- og ungdomsavdelingen (BUA) i Kristiansand. Bygningen er ikke bygd for somatisk behandling, og er beskrevet av lederen ved KK som «kondemnerbar». Helseforetaket ønsket opprinnelig å inkludere KK og BUA i planene om et nytt akuttbygg, men i en søknad om prosjektoppstart som nylig ble behandlet i Helse Sør-Øst fremkommer det at BUA og KK ikke er prioritert.
I Stortingets spørretime 12. mai uttalte statsråden at bygget holder «normal standard når det gjelder overflater og utstyr» og at den «utgjør ingen kvalitets- eller pasientsikkerhetsrisiko». Spørsmålsstilleren stiller seg spørrende til at det ikke skal ha konsekvenser for kvaliteten at det lekker vann fra taket, at fødestua oversvømmes ved bruk av dusj eller badekar, at det ikke er varmt vann i kranene og at ventilasjonen på fødestuene og barselrommene ikke fungerer.
Statsråden uttalte dessuten at Helse Sør-Øst og Sørlandet sykehus har sørge-for-ansvaret for befolkningen i Agder, og dermed er de nærmeste til å ta gode beslutninger om hvilke utbygginger som skal prioriteres. Spørsmålsstilleren er for det første uenig i den politiske ansvarsfraskrivelsen til statsråden, og mener prioritering av store investeringer til sykehusbygg må være et politisk ansvar. For det andre stiller spørsmålsstilleren seg undrende til premisset om at helseforetaket ikke har økonomi til å sikre akseptable lokaler for KK og BUA. Sørlandet sykehus er et forholdsvis kostnadseffektivt helseforetak, og ligger under landsgjennomsnittet målt i kostnad per DRG-poeng. Sørlandet sykehus har spart opp betydelig egenkapital som Helse Sør-Øst kontrollerer, og i økonomisk langtidsplan forutsettes det at foretaket skal ha innskudd i Helse Sør-Øst på rundt to milliarder kroner frem mot 2040. Her fremkommer det også at den samlede likviditeten i Helse Sør-Øst faller kraftig i perioden da det blant annet skal bygges kostbare nye sykehus i Oslo.
Spørsmålsstilleren mener derfor det er betimelig å spørre om den manglende økonomien ikke skyldes de økonomiske resultatene ved Sørlandet sykehus, men om det snarere skyldes at Helse Sør-Øst skal ha råd til å finansiere andre byggeprosjekter.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Det er rehabiliteringsbehov ved alle de tre sykehusene ved Sørlandet sykehus. Dette gjelder også for kvinneklinikken i Kristiansand. Helse Sør-Øst har opplyst at taker over Kvinneklinikken i Sørlandet sykehus ble skiftet ut i 2018. Med unntak av ett legekontor, har det ikke vært lekkasjer fra taket siden og det arbeides med å identifisere årsaken til den ene lekkasjen. Taket på resten av bygget skal i henhold til vedlikeholdsplan skiftes i løpet av 2021. Dette er et regulært vedlikeholdsarbeid ettersom det ikke er registrert lekkasjer.
Videre opplyses det at kvinneklinikken ikke mangler varmtvann. I perioder med lavt forbruk av varmtvann (for eksempel om natten), vil det imidlertid ta noe tid før varmtvann kommer til det aktuelle uttaket grunnet langt rørstrekk. Dette skyldes måten rørsystemet i hele bygget ble konstruert på, hvor det ikke er sirkulasjonsanlegg for varmtvann slik nyere bygg har. Teknisk løsning for utbedring av dette er planlagt og igangsettes i løpet av sommeren 2021. Videre viser helseforetaket til at enkelte dusjrom er små, med manglende fall til sluk. Det arbeides med å justere fall til sluk, slik at ikke vann blir liggende.
Helse Sør-Øst opplyser også at det nylig er gjennomført en vurdering av tilstandsgraden av sykehusbyggene i Helse Sør-Øst. Det aktuelle bygget for Kvinneklinikken ved Sørlandet sykehus har per 2020 tilstandsgrad 2. Tilstandsgrad 2 innebærer (i henhold til klassifiseringssystemet basert på norsk standard) at «bygget har et visst omfang av feil og mangler og/eller avvik fra lover og forskrifter som krever teknisk utbedring». Sørlandet sykehus vurderer at det er behov for omfattende oppgraderinger i bygget, spesielt når det gjelder VVS- og elektroanlegg. Det vises til at bygget vedlikeholdes på linje med øvrige bygg tilhørende Sørlandet sykehus, og at tiltakene prioriteres på tvers av klinikker og lokalisasjoner ut fra vurderinger knyttet til pasientsikkerhet og virksomhetens behov.
Ved Sørlandet sykehus bygges det nå et nybygg for psykisk helse i Kristiansand som skal stå klart i 2023. I styremøte i Helse Sør-Øst 22. april ble det vedtatt oppstart av prosjektinnramming for nytt akuttbygg Kristiansand, med en planleggingsramme på én mrd. kroner, jf. styresak 045-2021 i Helse Sør-Øst RHF. Vedtaket var i tråd med prioriteringer gjort av styret i Sørlandet sykehus. Det nye akuttbygget skal ha somatiske mottaksfunksjoner, intensiv- og intermediærbehandling.
Helse Sør-Øst opplyser at Sørlandet sykehus i sin utviklingsplan har beskrevet behov for nye lokaler for kvinneklinikken og barne- og ungdomsavdelingen, og at helseforetaket arbeider med en omfattende økonomiomstilling for å styrke sin bæreevne for investeringer. Det ligger som et klart krav at sykehusene i tillegg til å stille opp med nødvendig egenkapital, også må kunne håndtere kostnadene ved større investeringer.
Som opplyst over har Helse Sør-Øst gjennomført vurderinger av sykehusbyggene i regionen. Gjennomgangen viste at per 2020 har litt over halvparten av det bygningsmessige arealet i Helse Sør-Øst en tilstandsgrad tilsvarende kvinneklinikken ved Sørlandet sykehus.
Det er derfor oppgraderingsbehov i hele regionen. I tillegg til prosjektene ved Sørlandet sykehus, planlegges det for og gjennomføres større og mindre sykehusbyggprosjekter ved Sykehuset i Vestfold, Sykehuset Telemark, Sykehuset Østfold, Vestre Viken, Akershus universitetssykehus, Oslo universitetssykehus, Sunnaas sykehus og Sykehuset Innlandet. Helse Sør-Øst har spart opp betydelige beløp til de prioriterte prosjektene, som vil brukes i gjennomføringen.
Representanten viser til at det skal bygges nye sykehus i Oslo. Sykehusprosjekter i Oslo må som andre sykehusprosjekter vise økonomisk bæreevne. Jeg vil legge til at alle de fire regionale helseforetakene har gjennomført tilstandsvurdering av sine sykehusbygg. Samlet er Oslo universitetssykehus det helseforetaket i Norge med dårligst bygningsmessig tilstandsgrad.