Begrunnelse

Norge er en liten og åpen økonomi som er helt avhengig av handel med andre land, og det er derfor en stor styrke for landet at departementene og underliggende etater har ansatte med internasjonal erfaring. Vi trenger statsansatte som har jobbet og studert i utlandet, lært seg nye språk, og som kan bidra med forståelse av hvordan verden fungerer. Det er bekymringsfullt når det stadig dukker opp nye saker i media der statsansatte har mistet sikkerhetsklaringen sin fordi de er gift med ektefelle fra feil land, og at også ansatte med ektefeller fra USA har blitt rammet fordi USA nekter å utlevere opplysninger om egne statsborgere til norske myndigheter. Dette er altså ikke bare et spørsmål om hvilke land Norge har et sikkerhetspolitisk samarbeid med, og hvilke land vi ikke samarbeider med. Stortinget har selvsagt ikke fakta til å vurdere hver enkelt sak, men det ser ut til å være et mønster der klaringsmyndighetene går svært langt på tynt grunnlag.
Jeg har forståelse for at det det blir vanskeligere å sikkerhetsklarere folk når flere studerer og jobber i utlandet, fordi dette gjør det vanskelig for klareringsmyndighetene å skaffe informasjon om hva vedkommende har gjort der. Det at folk velger å reise ut er imidlertid ikke kriminelt i seg selv – heller tvert imot. Det er viktig at man viser forståelse for at folk lever, studerer og jobber på en annen måte i 2021 enn i 1950. Sikkerheten skal selvsagt ivaretas, men det må gjøres på et grunnlag som ivaretar enkeltindividets rett til å velge utdanning, ektefelle og karriere.