Skriftlig spørsmål fra Emilie Mehl (Sp) til landbruks- og matministeren

Dokument nr. 15:2245 (2020-2021)
Innlevert: 20.05.2021
Sendt: 21.05.2021
Besvart: 28.05.2021 av landbruks- og matminister Olaug Vervik Bollestad

Emilie Mehl (Sp)

Spørsmål

Emilie Mehl (Sp): Kommunestyret i Engerdal har henvendt seg til landbruksministeren for å få på plass nye retningslinjer for regulering av festetomter eid av Statskog SF og en praksis hvor fjelloven ikke hindrer salg av areal til lokalt næringsliv der Fjellstyret ikke har innvendinger.
Hvordan vil statsråden sørge for at anbefalingene fra Engerdal kommune etterkommes, slik at lokalt næringsliv og kommunenes næringsgrunnlag ikke blir skadelidende (Det bes om at eventuelle behov for endring i lov eller forskrift spesifiseres)?

Begrunnelse

Engerdal kommune består av 85 % statsallmenning. Bare 15 % av arealet helt sør er privateid. Tidligere har Statskog vært den største private arbeidsgiveren utenfor offentlig sektor. Siden Statskog SF ble omorganisert til statsforetak er det meste av kapital, kompetanse og virksomhet trukket ut av kommunen. Dette har medført stor belastning for lokalsamfunnet, og bare to Statskog-ansatte har nå kontorsted i kommunen. Resultatet er at forvaltningen av statsallmenningen oppleves som sentralstyrt og uten tilstrekkelig lokal kunnskap eller forankring i lokalsamfunnet.
Det ble i sin tid ble inngått festekontrakter av lokale næringsdrivende med bedrifter på festetomter med tillit til en grunneier som hadde lokal forankring, og framsto ansvarlig og forutsigbar knyttet til vilkår og avgiftsnivå. Bedriftene opplever nå en økende grad av uforutsigbarhet og urimelig regulering av festeavgifter. I all hovedsak er det snakk om kapitalkrevende reiselivsbedrifter med liten fortjenestemargin. Situasjonen oppleves nå så vanskelig at man er usikre på grunnlaget for videre drift av bedrifter som har vært levedyktige i flere tiår, gjerne privat drevet og investert i gjennom generasjoner. Dersom praksisen ikke gjøres noe med, vil det være til stor skade for både enkeltpersoner, familier og det generelle næringsgrunnlaget i kommunen. Det kan også ha negativ virkning for Statskogs omdømme og tillit i kommunen.
Sølenstua Camping og Hytter i Engerdal er et eksempel på en lokal bedrift som ligger på statsgrunn, som har vært mye omtalt i mediene. De opplevde at Statskog ville tredoble festeavgiften på tomta der campingen drives, før Statskog til slutt kom med et tilbud halvert fra det opprinnelige. Familien ønsker likevel primært å kjøpe ut festetomta, og de har også tilbudt makeskifte med en annen tilsvarende stor tomt. Salg er avslått begrunnet i at fjelloven ikke tillater verken salg eller makeskifte. Statskog har tidligere solgt areal til næringsvirksomhet i Engerdal uten hinder av fjelloven. Kommunestyret i Engerdal har anbefalt at denne praksisen videreføres i tilfeller der Fjellstyret ikke har innvendinger, og har bedt om at det utarbeides retningslinjer for objektiv taksering av næringstomer som gis tilslutning fra både Statskog og Norges Fjellstyresamband/Engerdal fjellstyre.

Olaug Vervik Bollestad (KrF)

Svar

Olaug Vervik Bollestad: Feste (leie) av grunn til å ha bygning på (tomtefeste) reguleres gjennom tomtefesteloven. Loven gjelder som et utgangspunkt for alle typer festeforhold. Loven kan ikke settes til side, med mindre det er sagt i loven eller "går fram av samanhengen", jf. tomtefesteloven § 4. Loven skal sikre grunneiers rettigheter samtidig som den skal sikre festeren mot urimelige vilkår.
Statskog SF skal ta riktig pris ved utleie av felleskapets grunn. Prisen skal ikke være for høy, men heller ikke så lav at festere i realiteten mottar statsstøtte. Dersom det er behov for å støtte opp om lokale virksomheter av ulike slag, må dette gjøres på andre måter enn gjennom utleieprisen til grunneier.
For å finne riktig pris er det nødvendig med takster som tar hensyn til markedspris i det aktuelle området. Tomtefesteloven setter uttrykkelig forbud mot urimelig høy festeavgift. Ved uenighet om prisnivå kan det innhentes flere takster, og det er også mulig å prøve prisnivået rettslig dersom det ikke oppnås enighet.
Dette bør være praksis uavhengig av hvem som eier grunnen, og jeg ser det ikke som hensiktsmessig med egne retningslinjer for taksering av statsallmenningsgrunn. Statskog SF er Norges største grunneier, og jeg forventer at foretaket med sin kompetanse og erfaring opptrer profesjonelt og i samsvar med lovverket.
Hovedregelen i fjelloven § 13 er at grunn i statsallmenning ikke kan selges. Dette gjelder uavhengig av om det lokale fjellstyret ikke har innvendinger mot salg. At det tidligere er solgt grunn fra statsallmenning er ikke en grunn til å fravike regelverket på nytt.
Statsallmenningene skal dekke fellesbehov i allmenningene i et langsiktig perspektiv. Det har blitt pekt på at festeinntekter er viktige for finansieringen av virksomheten fjellstyrene driver ettersom det er sikre og stabile inntekter. Fjellstyrene får halvparten av festeinntektene fra hytter og hoteller, mens resten av inntektene grunneier får går inn i grunneierfondet, som blir disponert av Statskog SF, og som anvendes til tiltak i statsallmenningene, administrasjon og støtte til fellesorganisasjon for fjellstyrene, jf. fjelloven § 12.
Det er to unntak fra hovedregelen i fjelloven § 13. Det første gjelder allmenningsgrunn som er dyrka eller skal brukes som gårdsbruk eller som tilleggsjord til gårdsbruk. Det andre gjelder grunn til byggetomter, som kan avhendes i "særlege tilfelle", og innløsing av boligtomter etter tomtefestelova. I Ot. prp. nr. 32 (1973-74) er det presisert at med byggetomter ikke menes hyttetomter. Jeg vil ikke anbefale at fjelloven endres slik at det åpnes for nye unntak fra hovedregelen.