Skriftlig spørsmål fra Jon Engen-Helgheim (FrP) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:2240 (2020-2021)
Innlevert: 20.05.2021
Sendt: 20.05.2021
Besvart: 27.05.2021 av justis- og beredskapsminister Monica Mæland

Jon Engen-Helgheim (FrP)

Spørsmål

Jon Engen-Helgheim (FrP): Vil justisministeren følge Danmarks eksempel, og ta initiativ til at også Norge skal ta del i en intensjonsavtale med Rwanda eller andre land om å opprette asylsenter i tredjeland?

Begrunnelse

Danmark har nylig inngått en samarbeidsavtale med Rwanda om et utvidet samarbeid om asyl og migrasjon. Ett av punktene er en felles intensjon om å opprette asylsenter i tredjeland. Landene uttrykker ønske om å endre dagens asylsystem. Dette begrunner de med at:

”Det nuværende asylsystem er uretfærdigt og uetisk, fordi det opmuntrer kvinder, børn og mænd til at begive sig ud på farlige rejser langs flygtningeruterne, mens menneskesmuglere tjener formuer”.

Den danske regjeringen har tidligere skissert en modell som innebærer å sende asylsøkere på dansk jord i fly til et asylsenter utenfor Europa. Det skal være et oppholdssted mens asylbehandlingen pågår.
Norge har tidligere ved gjentatte anledninger avvist forespørsler fra EU om relokalisering av båtmigranter. Dette for å unngå å lokke enda flere mennesker ut på en livsfarlig ferd over Middelhavet. I denne forbindelse har Norge tidligere inngått samarbeidsavtale med nettopp Rwanda. Landet har sammen med AU og UNHCR inngått avtale om å relokalisere mennesker med et sannsynlig beskyttelsesbehov fra Libya. Norge har prioritert uttak av kvoteflyktninger fra denne gruppen. Dette som et tiltak for å redusere antall migranter som la ut på en livsfarlig reise over Middelhavet.

Monica Mæland (H)

Svar

Monica Mæland: Det er ikke aktuell norsk politikk å opprette asylsentre utenfor Norge for behandling av asylsøknader fremmet i Norge. Vår politikk er at asylsøknader fremmet i Norge skal bli behandlet raskt og at søkerne innkvarteres ved nasjonalt ankomstsenter i Råde. Justis- og beredskapsdepartementet har satt som mål at UDI skal realisere ny asylprosess med sikte på at 70 prosent av nye asylsøknader behandles innen 21 dager. I tillegg skal UDI prioritere asylsaker hvor det er sannsynlig at det vil bli avslag, og skal benytte hurtigprosedyrer for antatt åpenbart grunnløse søknader og saker med kriminelle som antas å være uten beskyttelsesbehov.
Det er ikke enighet om en varig og bindende ansvars- og byrdedelingsmekanisme der alle europeiske land bidrar. Norge vurderer forespørslene som blir rettet til oss om relokalisering fra gang til gang.
Samarbeid med tredjeland er foreslått som et viktig virkemiddel i Pakten. Norge deltar ikke direkte i forhandlingene om denne delen av Pakten, siden dette faller utenfor vår tilknytning til EU. Temaet berøres likevel i sammenhenger hvor vi deltar og EUs politikk på feltet har betydning for Norge og migrasjonstilstrømmingen hit. I den eksterne dimensjonen er det et spesielt fokus på migrasjon som et kjerneelement i EUs bilaterale forhold med tredjeland. «Skreddersydde» og «gjensidig gunstige» partnerskap med utvalgte partnerland langs migrasjonsrutene mot Europa, skal utformes.
Norge tar imot overføringsflyktninger fra transittmekanismen i Rwanda, som ble opprettet gjennom en samarbeidsavtale mellom Den afrikanske union (AU), FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) og Rwanda. En tilsvarende mekanisme finnes i Niger. Senteret i Rwanda ble opprettet for å ta imot flyktninger og migranter som evakueres fra Libya. Pga. sikkerhetssituasjonen har UNHCR svært vanskelige arbeidsforhold der, og verken norske eller andre lands myndigheter kan reise til Libya for å gjennomføre fysiske intervjuer med flyktninger. Det å kunne evakuere flyktninger til Niger og Rwanda gir UNHCR og gjenbosettingsland, som Norge, en mulighet til å behandle sakene for evakuerte personer på en forsvarlig måte.
I 2020 tok Norge imot 50 flyktninger som ble evakuert fra Libya via Rwanda, og i underkant av 250 kongolesiske flyktninger fra Rwanda. Antallet ble noe lavere enn planlagt som følge av koronapandemien. I 2021 er planen å ta imot 300 kongolesiske flyktninger fra Rwanda og 350 flyktninger som evakueres fra Libya, de fleste via Rwanda, men noen vil etter planen komme direkte til Norge.