Skriftlig spørsmål fra Geir Pollestad (Sp) til fiskeri- og sjømatministeren

Dokument nr. 15:2214 (2020-2021)
Innlevert: 15.05.2021
Sendt: 18.05.2021
Besvart: 26.05.2021 av fiskeri- og sjømatminister Odd Emil Ingebrigtsen

Geir Pollestad (Sp)

Spørsmål

Geir Pollestad (Sp): Hva gjør statsråden for å legge til rette for oppdrett av fisk i ferskvann?

Begrunnelse

Norge har mye erfaring med oppdrett av fisk i havet. Vi har ikke tilsvarende erfaring med oppdrett av fisk i ferskvann.
Prosessen med godkjenning kan fremstå som vanskelige og "føre var" prinsippet blir trukket langt uten at det gjøres reelle vurderinger opp mot næringshensyn.

Odd Emil Ingebrigtsen (H)

Svar

Odd Emil Ingebrigtsen: Regjeringa ønsker å legge til rette for oppdrett også i ferskvann. At denne type oppdrett ikke har hatt den samme utviklingen som oppdrett i sjø har nok sine naturlige forklaringer. Først og fremst at den organiske bæreevnen langs kysten er betydelig større enn den er i innsjøer og vassdrag. Vannvolumene langs kysten klarer å bryte ned og omsette næringsutslippet fra fiskeoppdrett i mye større grad enn våre ferskvannsystemer. Oppdrett basert på åpne merder i ferskvann har derfor hatt sine klare begrensninger. Når det er sagt så gir nå utviklingen av ny teknologi og nye driftsformer også nye muligheter for innlandet. Samtidig har regjeringen gjort en rekke forvaltningsmessige grep for å bedre legge til rette for slik virksomhet.
I 2015 presiserte Nærings- og fiskeridepartementet overfor fylkeskommunene at regelverket tillater avl på røye i oppdrett, med den begrensningen at man ikke henter avlsmateriale fra nord til sør. Dette var viktig for å legge til rette for røyeoppdrett i innlandet og muliggjorde etableringen av avlsprogrammet Arctic Red i regi av Hedmark Kunnskapspark.
I 2016 etablerte regjeringen en ny ordning med vederlagsfrie tillatelser til oppdrett av laks i anlegg på land. Store industriprosjekter for landbasert oppdrett, basert på resirkulerende akvakultursystemer (RAS), nyter godt av den betydelige teknologiutviklingen for landbaserte fiskeoppdrettsanlegg som har blitt utløst gjennom denne ordningen.
Regjeringen innførte i 2018 krav til teknisk standard for landbaserte fiskeoppdrettsanlegg. Dette gir sikrere anlegg med lavere utslipp og betydelig redusert risiko for rømt fisk ut i vassdragene. Det gir trygghet og forutsigbarhet hva gjelder miljøpåvirkningen fra slik produksjon, og kan lette prosessen med etablering av nye anlegg.
På oppdrag fra Norges forskningsråd leverte Akvaplan-Niva, Havforskningsinstituttet, Norsk institutt for vannforskning og Samfunns- og næringsforskning i 2019 utredningen Kunnskapsgrunnlag for nye arter i oppdrett. Utredningen vurderer også mulige arter av ferskvannsfisk og det pekes blant annet på spesifikke utfordringer for oppdrett av røye.
I mars 2021 mottok Mattilsynet en risikoanalyse fra Veterinærinstituttet for smitte i forbindelse med innlands fiskeoppdrett. Denne vil gi et bedre kunnskapsgrunnlag for forvaltningen av denne næringen.
Dette er noen momenter. Men du trenger ikke bare ta mitt ord på at vi har tatt grep for å legge bedre til rette for innenlands fiskeoppdrett. Torsdag 20. mai på bransjemediet Intrafish uttaler Kurt Oterhals i interesseforeningen Norsk Røyeforum at rammevilkårene de siste årene er vesentlig bedret. Han peker på at de har fått et standard konsesjonsvolum på 325 tonn og at grensen for fisketetthet har økt. I tillegg viser han til at kravet om stedegen fisk er delvis fjernet. Han avslutter med: Nå er endelig rammevilkårene på plass.
Dette betyr selvsagt ikke at vi er i mål. Vi vil jobbe videre med å utvikle regelverk og forvaltning for å legge bedre til rette for oppdrett i ferskvann. Vi setter pris på de tilbakemeldingene vi får fra næringsaktørene på hvor skoen trykker og dermed hvor vi bør rette vårt fokus med hensyn til å oppnå et mer balansert og hensiktsmessig regelverk.