Skriftlig spørsmål fra Hanne Dyveke Søttar (FrP) til næringsministeren

Dokument nr. 15:2144 (2020-2021)
Innlevert: 06.05.2021
Sendt: 07.05.2021
Besvart: 18.05.2021 av næringsminister Iselin Nybø

Hanne Dyveke Søttar (FrP)

Spørsmål

Hanne Dyveke Søttar (FrP): Mange mindre kommuner samarbeider med hverandre og etablerer interkommunale selskaper (IKS). De siste årene har det vært eksempler på at disse IKS-ene konkurrerer med, og ut, lokale private bedrifter. Man ser også at IKS-er går inn i private A/S-er, på eiersiden, og dermed også konkurrerer med de private. I tillegg har flere og flere IKS datterselskaper som registreres som A/S og er i direkte konkurranse med de private.
Er statsråden kjent med dette, hva kan gjøres for å få en sunnere konkurranse mellom IKS og private tilbydere?

Begrunnelse

Konkurranse er bra, men da må det skje på like vilkår. Når kommunene konkurrerer ut private bedrifter kan dette føre til at de private bedriftene må skjerpe seg. Men, når kommunale selskaper deltar på eiersiden i ett privat A/S, eller etablerer sitt eget A/S kan dette virke mot sin hensikt.
To eksempler kan være renovasjon og bilopphugging:
Det er tre store IKS-selskaper som er med på å etablering av private AS, som underselskaper: IRIS IKS Salten, HRS Narvik, Harstad regionen og Tromsø Kommune.
Eksempel for IRIS Salten så omsetter IKS selskapet for 125 mill. for håndtering av husholdningsavfall, og her er det ca. 45 ansatte. Iris Retura, Iris Gjenvinning, Iris Service + tre selskaper til, som de har etablert, omsetter for 240 mill. og har 200 ansatte alt lokalisert i Bodø.
På Helgeland er det i dag to bedrifter som har konsesjon, gitt av Fylkesmannen, for mottak av vrak. Disse mottakene håndterer ca. 500 og 650 vrak pr. år.
Nå er det søkt om etablering av nytt mottak av vrakbil, i regionen, som da vil være i konkurranse med de som allerede er etablert. På eiersiden, i det nye selskapet, finner man SHMIL IKS. SHMIL ble stiftet i 1995 for å ivareta eierkommunenes forpliktelser innen renovasjon og avfallsbehandling, og SHMIL IKS har i dag to datterselskaper; Retura SHMIL A/S og SHMIL Transport A/S.

Iselin Nybø (V)

Svar

Iselin Nybø: Jeg er godt kjent med problemstillingen. Ulike rammebetingelser for offentlige og private aktører kan medføre konkurransemessige utfordringer. Der hvor det offentlige konkurrerer i et kommersielt marked med private aktører, bør de private og offentlige virksomhetene være underlagt like vilkår på alle relevante områder. Utkonkurreres effektive bedrifter av offentlige virksomheter fordi de offentlige har bedre rammevilkår, kan det føre til at konkurransen i markedene blir mindre effektiv fra et samfunnsøkonomisk synspunkt. Konkurranse bidrar til økt produktivitet i norsk økonomi, og en slik konkurransevridning vil derfor være uheldig.
Dersom det offentlige skal drive en økonomisk aktivitet i et marked, må det i henhold til EØS-reglene om offentlig støtte gjøres i tråd med "markedsinvestorprinsippet" for å unngå at den økonomiske aktiviteten får en konkurransevridende økonomisk fordel fra offentlige midler som kan utgjøre offentlig støtte. Det fremgår av ESAs retningslinjer om statsstøttebegrepet ("Notion of aid") pkt. 4.2 at den avgjørende testen for om markedsinvestorprinsippet er oppfylt er om den offentlige aktøren har handlet på samme måte som en markedsaktør ville gjøre under lignende omstendigheter. Én side av markedsaktørprisnippet er at det offentlige som eier i en virksomhet som driver økonomisk aktivitet, må opptre som en markedsaktør, og for eksempel kreve markedsmessig avkastning på sine investeringer i den økonomiske virksomheten. Dersom virksomheten tilbyr sine varer eller tjenester til kostpris, eller den offentlige eieren for eksempel ikke stiller krav til avkastningen på kapitalen som er investert, vil dette kunne anses som konkurransevridende offentlig støtte til den økonomiske virksomheten i henhold til EØS-avtalen. Tilbyr offentlige aktører kommersielle tjenester i et marked, enten direkte eller gjennom et offentlig eid selskap, må dette med andre ord skje på markedsmessige vilkår.
Fritak fra skatteplikt eller andre offentlige økonomiske byrder som kun gis til visse typer foretak, kan også utgjøre konkurransevridende offentlig støtte til de foretakene som omfattes av fritaket. Slike særfordeler som stammer fra offentlige midler, kan gi et konkurransefortrinn overfor konkurrerende foretak som ikke omfattes av fritaket.
EFTAs overvåkingsorgan (ESA) åpnet i 2013 en sak mot Norge fordi ESAs foreløpige vurdering var at skattefritak og ubegrensede garantier for blant annet stat, fylkeskommuner og kommuner er i strid med EØS-avtalens regler om offentlig støtte når disse offentlige organene driver økonomisk aktivitet i statsstøtteregelverkets forstand. Bakgrunnen for at ESA åpnet sak i 2013 var at det hadde vært flere klagesaker i årene forut, blant annet i forbindelse med innsamling av næringsavfall.
Norges svar på ESAs henvendelse er å informere om regjeringens beslutning om å foreta en sektorgjennomgang med sikte på å målrette tiltak der problemene i konkurransen mellom offentlige og private aktører er størst. Gjennomgangen skal rettes mot både sektorer og de ulike aktivitetene. Den 3. mai 2021 sendte Norge brev til ESA hvor beslutningen om å gjennomføre en sektorgjennomgang er beskrevet. Informasjon om dette er lagt ut som pressemelding på regjeringens sider her: https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/foreslar-sektorvis-gjennomgang-for-a-lose-esa-saken-om-like-vilkar/id2847025/