Kari Anne Bøkestad Andreassen (Sp): Narvik kommune preges av mye grensetrafikk, stor militær aktivitet, sterkt voksende cruisetrafikk, aktiv industri, fjellbasert friluftsliv og krevende nordlandsgeografi. Behovet for et oppgående og tilstedeværende Sivilforsvar er stort.
Vil statsråden gjenopprette Sivilforsvarets kontor i Narvik?
Begrunnelse
Narvik ble 1. januar slått sammen med to nabokommuner, og folketallet er nå rundt 22 000. Kommunen strekker seg over et areal på 3195 km2, lengst nord i Nordland. Øst i kommunen ligger Bjørnfjell, med store og populære utfartsområder, samt grensestasjon. I nord ligger Bjerkvik og Herjangsfjellet hytteområde, et område hvor det også er stor militær aktivitet. Før pandemien stoppet turistaktiviteten også i Narvik Havn, var det booket inn 29 cruiseskipanløp i 2020, en trend som vil fortsette å vokse når forholdene normaliserer seg. Dette, sammen med all annen planlagt aktivitet i og rundt Narvik, gjør at lokalbefolkningen ser et sterkt behov for at Sivilforsvaret styrkes. Under koronapandemien har Sivilforsvaret bidratt med vakthold, og assistert ved gjennomføring av vaksinering. Tidligere hadde Narvik et sterkt tilstedeværende Sivilforsvar med eget kontor og nødvendig utstyr, for å bistå ved ulykker eller annen samfunnshjelp. I konseptutredningen om Sivilforsvaret fra 2016, sto det blant annet at: "Flere aktører, spesielt på kommunalt nivå, ser et økende behov for støtte fra Sivilforsvaret innenfor forebygging og samvirke". Likevel ble Sivilforsvarets mange kontorer sentralisert, og blant mange andre ble også kontoret i Narvik nedlagt. I dag står man igjen med kun en fredsinnsatsgruppe. Dette oppleves som utrygt for innbyggerne, som ønsker bedre beredskap og større trygghet. Det er derfor ønskelig at departementet tar situasjonen på alvor, og går i dialog med involverte parter for å sikre at Sivilforsvaret kommer tilbake til Narvik.