Skriftlig spørsmål fra Kari Anne Bøkestad Andreassen (Sp) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:2140 (2020-2021)
Innlevert: 06.05.2021
Sendt: 06.05.2021
Besvart: 11.05.2021 av justis- og beredskapsminister Monica Mæland

Kari Anne Bøkestad Andreassen (Sp)

Spørsmål

Kari Anne Bøkestad Andreassen (Sp): Narvik kommune preges av mye grensetrafikk, stor militær aktivitet, sterkt voksende cruisetrafikk, aktiv industri, fjellbasert friluftsliv og krevende nordlandsgeografi. Behovet for et oppgående og tilstedeværende Sivilforsvar er stort.
Vil statsråden gjenopprette Sivilforsvarets kontor i Narvik?

Begrunnelse

Narvik ble 1. januar slått sammen med to nabokommuner, og folketallet er nå rundt 22 000. Kommunen strekker seg over et areal på 3195 km2, lengst nord i Nordland. Øst i kommunen ligger Bjørnfjell, med store og populære utfartsområder, samt grensestasjon. I nord ligger Bjerkvik og Herjangsfjellet hytteområde, et område hvor det også er stor militær aktivitet. Før pandemien stoppet turistaktiviteten også i Narvik Havn, var det booket inn 29 cruiseskipanløp i 2020, en trend som vil fortsette å vokse når forholdene normaliserer seg. Dette, sammen med all annen planlagt aktivitet i og rundt Narvik, gjør at lokalbefolkningen ser et sterkt behov for at Sivilforsvaret styrkes. Under koronapandemien har Sivilforsvaret bidratt med vakthold, og assistert ved gjennomføring av vaksinering. Tidligere hadde Narvik et sterkt tilstedeværende Sivilforsvar med eget kontor og nødvendig utstyr, for å bistå ved ulykker eller annen samfunnshjelp. I konseptutredningen om Sivilforsvaret fra 2016, sto det blant annet at: "Flere aktører, spesielt på kommunalt nivå, ser et økende behov for støtte fra Sivilforsvaret innenfor forebygging og samvirke". Likevel ble Sivilforsvarets mange kontorer sentralisert, og blant mange andre ble også kontoret i Narvik nedlagt. I dag står man igjen med kun en fredsinnsatsgruppe. Dette oppleves som utrygt for innbyggerne, som ønsker bedre beredskap og større trygghet. Det er derfor ønskelig at departementet tar situasjonen på alvor, og går i dialog med involverte parter for å sikre at Sivilforsvaret kommer tilbake til Narvik.

Monica Mæland (H)

Svar

Monica Mæland: Ved opprettelsen av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) sluttet Stortinget seg til at Sivilforsvaret fra 2004 ble delt inn i 20 sivilforsvarsdistrikter, jf. Innst. S. nr. 9 (2002-2003), jf. St.meld. nr. 17 (2001–2002) Samfunnssikkerhet. Hvert sivilforsvarsdistrikt ledes av en distriktssjef. Stortinget har videre sluttet seg til regjeringens beslutning om å ikke endre dagens distriktsstruktur, jf. Innst. 275 S (2020-2021), jf. Meld St. 5 (2020-2021) Samfunnssikkerhet i en usikker verden.
For Nordland og Troms og Finnmark fylker sin del, innebærer distriktsinndelingen at Sivilforsvaret totalt har 5 distriktskontorer, bemannet med ansatte medarbeidere. Kontorene er lokalisert i hhv. Kirkenes (Øst-Finnmark sivilforsvarsdistrikt), Hammerfest (Vest-Finnmark sivilforsvarsdistrikt), Tromsø (Troms sivilforsvarsdistrikt), Harstad (Midtre-Hålogaland sivilforsvarsdistrikt og Bodø (Nordland sivilforsvarsdistrikt). Det foreligger på nåværende tidspunkt ingen planer om å gjenopprette et eget sivilforsvarskontor i Narvik.
Narvik kommune faller inn under Midtre-Hålogaland sivilforsvarsdistrikt. DSB har opplyst at distriktet har tjenestepliktige mannskap og befal i operative avdelinger i hhv. Andenes, Sortland, Sjøvegan, Hamvik, Harstad, Svolvær, Leknes og Narvik. DSB opplyser videre at det i Narvik finnes en fredsinnsatsgruppe (FIG) med operativt materiell og kjøretøy, samt to fredsinnsatsgruppe personell (FIGP), som bl.a. skal bidra til volum og utholdenhet i oppdragsløsning. I tillegg har Sivilforsvaret utplassert en såkalt radiac målepatrulje i Narvik, som bl.a. foretar rutinemessig måling av bakgrunnsstråling og rapporterer denne til Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA).
Etter mitt syn er det viktig for beredskapen at Sivilforsvarets avdelinger er mobile og kan settes inn både i den kommunen hvor avdelinger og materiell er utplassert, og i kommuner hvor det i utgangspunktet ikke befinner seg avdelinger. Sivilforsvaret har også anledning til, og har god erfaring med, at personell og materiell flyttes på tvers av distrikter og landsdeler når situasjoner krever dette.