Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:2127 (2020-2021) Innlevert: 05.05.2021 Sendt: 06.05.2021 Besvart: 18.05.2021 av finansminister Jan Tore Sanner
Ingrid Heggø (A): SSB (rapport 2016/38) estimerte at et jobbskattefradrag etter svensk modell for alle i aldersgruppen 22-61 år ville medføre et samlet skatteprovenytap på 11,3 prosent, dette tilsvarte om lag 30 mrd. kroner.Hvor mye ville et jobbskattefradrag tilsvarende det svenske medført i samlet skatteprovenytap dersom det var begrenset til arbeidstagere under 30 år, og hvor mange flere under 30 år ville da kommet i jobb?
Jan Tore Sanner: Proveny- og arbeidstilbudsvirkningene av et jobbskattefradrag avhenger av fradragets konkrete innretning og av skattereglene for øvrig. Det svenske jobbskattefradraget er relativt komplisert og tilpasset det svenske skattesystemet, som er forskjellig fra det norske. Å analysere virkninger av et jobbskattefradrag tilsvarende det svenske, men begrenset til arbeidstakere under 30 år, i det norske skattesystemet er for omfattende til å kunne gjennomføres på en tilfredsstillende måte innenfor rammen for svar på spørsmål til skriftlig besvarelse. For en beskrivelse av en utforming og provenyvirkningen av et enklere jobbskattefradrag tilpasset det norske skattesystemet, viser jeg til mitt svar på skriftlig spørsmål nr. 2533 fra representanten Rigmor Aasrud datert 07.09.2020. Det ble i den forbindelse anslått at et arbeidsfradrag i alminnelig inntekt på 1000 kroner per måned, tilsvarende 12 000 kroner per år, for alle under 30 år med positiv arbeidsinntekt, ville redusere provenyet med om lag 1,4 mrd. kroner påløpt årlig på kort sikt. De langsiktige provenyvirkningene avhenger av hvordan fradraget ville påvirke arbeidstilbudet og antall personer på ulike trygdeordninger. Fradraget vil bidra til at arbeid blir noe mer lønnsomt relativt til trygd og kan derfor bidra til noe lavere overgang fra arbeid til trygd og noe større overgang fra trygd til arbeid. Det kan øke arbeidstilbudet og redusere utgiftene til trygd.