Skriftlig spørsmål fra Kari Henriksen (A) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:2108 (2020-2021)
Innlevert: 03.05.2021
Sendt: 04.05.2021
Besvart: 07.05.2021 av justis- og beredskapsminister Monica Mæland

Kari Henriksen (A)

Spørsmål

Kari Henriksen (A): Hvilke menneskerettslige vurderinger er gjort for den praksis på Trandum som innebærer isolasjon, rett til besøk av familie, restriksjoner og begrensninger, samt ivaretakelse av klagerett overfor de internerte og har justisministeren klargjort at det skal gjøres individuelle vurderinger av hver enkeltes situasjon?

Begrunnelse

Tilsynsrådet for Trandum problematiserer i sin Årsmelding 2020 praksis knyttet til omfattende innskrenkinger i de internertes rettigheter til å disponere egne eiendeler, begrensende muligheter til aktivitet, isolasjon og innlåsing på en rutinemessig måte. Tilsynsrådet beskriver dette som " Den rutinemessige innlåsingen av de internerte på sine respektive celler er både ulovlig og unødvendig." de peker videre på en rekke forhold som problematiserer det grunnlag at disse menneskene ikke er underlagt strafferettslig soning, men internering, og det pekes på i rapporten at: "...(Trandum) har et mer fengselsliknende preg enn det som var lovgivers formål med interneringen."

Monica Mæland (H)

Svar

Monica Mæland: Menneskerettighetene utgjør en av grunnpilarene i norsk statsskikk og er nedfelt både i Grunnloven og menneskerettsloven av 1999. Disse gjelder selvfølgelig også for internerte på Politiets utlendingsinternat på Trandum (utlendingsinternatet).
Det er således et lovpålagt krav at alle inngrep overfor frihetsberøvede, som isolasjon, begrensning i rett til besøk av familie samt andre restriksjoner og begrensninger pålagt under frihetsberøvelsen, også skal vurderes i forhold til menneskerettighetene. Dette betyr at for å kunne innføre begrensninger og restriksjoner, må man ha lovlig grunnlag (hjemmel) og de må være nødvendige og forholdsmessige. For at inngrep kan anses nødvendige må de begrunnes i relevante hensyn. Mest praktisk her er behovet for å skape ro, sikre orden, samt å trygge sikkerheten til den vedtaket treffer eller for andre internerte. I tillegg kan slike inngrep begrunnes i smittevern som har vært særlig aktuelt det siste året. For at vedtaket skal stå seg, må det være forholdsmessighet mellom relevante hensyn og den enkelte som vedtaket retter seg mot sine rettigheter.
Jeg har tillit til at politiet gjennomfører alle relevante rettslige vurderinger, inkludert menneskerettslige vurderinger, for hvert enkelt tilfelle av inngrep overfor internerte. Det være seg om det er tale om isolasjon, rett til besøk av familie eller andre restriksjoner og begrensninger som blir funnet nødvendige på grunn av de hensyn som er nevnt over.
Når det gjelder klageadgang på begrensende inngrep for de internerte, viser jeg til at de alminnelige regler i forvaltningsloven også gjelder her. Dvs. at Politidirektoratet er klageinstans på vedtak fattet på utlendingsinternatet. Internerte på utlendingsinternatet er også representert ved advokat. Politiet vedgår likevel at saksbehandlingstiden i noen saker som gjelder utelukkelse fra fellesskap og innsettelse i særlig sikret avdeling/ sikkerhetscelle, har vært så lang at klageadgangen har blitt mindre effektiv. Politiet har derfor satt i gang en gjennomgang av den samlede saksbehandlingsprosessen i PU og direktoratet med sikte på en mer effektiv og bedre saksflyt.
Justis- og beredskapsdepartementet i samarbeid med Politidirektoratet arbeider for tiden med en oppdatering av regelverket på området for bruk av isolasjon på utlendingsinternatet. Dette arbeidet kom i gang på bakgrunn av en erkjennelse av at bla. reglene for isolering med fordel kunne være klarere formulert. Jeg er kjent med at Tilsynsrådet har fremmet kritikk mot denne praksisen i sine tilsynsrapporter for 2019 og 2020. I den anledning er jeg glad for at vi allerede var i gang med å gjennomfører en grundig utredning da årsrapporten for 2020 kom i februar. Det er ennå for tidlig å si når arbeidet kan ferdigstilles.