Begrunnelse

Gjennom to mediesaker som omhandler koronaens konsekvenser på kulturlivet, prøver kulturministeren å skape et inntrykk av at mens regjeringen gjør det de kan for å holde åpent, har kommunenes håndtering av pandemien, og særlig for kulturlivet, vært for streng. Oslo kommunes håndtering trekkes fram i begge saker.
I sak i NRK 3.05.21 skriver forsker Aksel Tjora om forskning som viser sammenheng mellom deltakelse i kulturtilbud og folks mentale helse. Hans kritikk av at regjeringen har overreagert i nedstengningen av kulturlivet, møtes av uttalelser fra kulturministeren om at «regjeringen har gjort det de kan for å holde kulturen mest mulig åpen under pandemien» og videre at «med unntak av perioden fra slutten av mars til trinn 1 har ikke kulturen blitt stengt ned av regjeringen, men det har vært lokale begrensninger mange steder – blant annet i Oslo.» Kulturministeren avslutter med å komme med en «høflig anmodning» om at Oslo må prioritere kulturen når de skal gjenåpnes.
I Avisa Oslo 24.04 21 uttalte kulturministeren at «det var på tide at kulturen i Oslo ble prioritert av byrådet», der kulturministeren neste dag måtte ut og tilbakevise hva han mente.
Det kan virke som om kulturministeren prøver å skape et inntrykk av at regjeringen mener kommunenes, og særlig Oslo kommunes, håndtering av pandemien har vært for streng, samtidig som helseministeren i dialog med Oslo sier at han støtter den lokale håndteringen. Disse uttalelsene er særlig underlige da regjeringen samtidig har pålagt nabokommunene strenge regler.
Mens helseministeren offentlig har stilt seg bak kommunenes håndtering, fortsetter kulturministeren å skape uklarhet. Regjeringen taler med to tunger og kommunikasjonen skaper uklarhet for både kommunene og innbyggere.