Sivert Bjørnstad (FrP): Mener finansministeren det er rimelig og i tråd med vedtatt betalingsutsettelse for skatt og avgifter på grunn av koronakrisen at skatteetaten foretar «motregning» slik at bedrifter ikke mottar utbetaling for arbeid utført for offentlige kunder, og dermed heller ikke får den skatteutsettelse de har krav på?
Begrunnelse
Skattebetalingsloven § 13-2, første punktum, har en særbestemmelse som gir skattemyndighetene anledning til å «motregne» skattekrav ved å avregne dette mot betaling en bedrift har krav på for å ha utført arbeid for stat eller kommune.
Nå viser det seg at skattemyndighetene også benytter denne særordningen som grunnlag for å innfordre skatte- og avgiftskrav hvor det er gitt betalingsutsettelse på grunn av koronakrisen. Det fremstår som en illojal omgåelse fra skattemyndighetenes side av et viktig krisetiltak. Det er neppe i samsvar med intensjonene bak ordningen med utsettelse av betaling av skatte- og avgiftskrav.
For mange kriserammede bedrifter har ordningen med utsatt betaling av skatt og avgift vært helt nødvendig og avgjørende for likviditeten gjennom en krevende periode. Enkelte bedrifter, som har stat, kommune eller fylkeskommune som kunder, opplever imidlertid at skattetteetaten foretar motregning av skatte- og avgiftskrav som omfattes av ordningen mot ordinære fakturaer disse bedriftene har for leveranser til offentlig sektor. Konsekvensen er at slike bedrifter (i) ikke får tilført forutsatt likviditet ved ordinær betaling for leveranser til offentlige kunder, men tvert om har pådratt seg kostnader knyttet til slike leveranser uten å få betaling; og (ii) disse bedriftene får ingen reell utsettelse av skatte- og avgiftskrav som forutsatt fra myndighetene, selv om disse er omfattet av ordningen med utsatt skatt og avgift. Resultatet blir en tilfeldig forskjellsbehandling mellom bedrifter som leverer varer og tjenester til offentlig sektor, og andre bedrifter som ikke har offentlige kunder på sin kundeliste.
Skatteetaten har foretatt slike motregninger med hjemmel i skattebetalingsloven § 13-1 (2), første punktum: «Formues- og inntektsskatt og trygdeavgift kan uoppdelt motregnes i andre krav enn skatt og avgift skyldneren har på staten, fylkeskommunen eller kommunen.» Skattebetalingsloven angir at motregningsadgangen er en «kan»-regel, og at det dermed ikke foreligger noen plikt til å foreta slik motregning. Desto mer meningsløst vil det være om en slik særlig favorisering av stat og kommune som skatteinnkrever også skal praktiseres på en måte som undergraver nasjonal politikk som er innført for å håndtere en alvorlig krisesituasjon.