Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:2016 (2020-2021) Innlevert: 23.04.2021 Sendt: 26.04.2021 Besvart: 28.04.2021 av næringsminister Iselin Nybø
Anniken Huitfeldt (A): Situasjonen på Romerike er alvorlig. Regjeringens videreføring av tiltaksnivå 5A i Ullensaker, Lillestrøm, Lørenskog og Rælingen har store konsekvenser for næringslivet. Hovedflyplassen, Norges største arbeidsplass, er hardt rammet. Arbeidsledigheten er allerede høy. Konsekvensene kan bli langvarige. Regionen har vært underlagt strenge tiltak lengst i landet, i det siste strengere enn Oslo. Hva vil statsråden gjøre for å bistå regionen og vil hun følge opp initiativet om en egen tiltakspakke til næringslivet på Romerike?
Iselin Nybø: Siden 12. mars i fjor har regjeringen fremmet omfattende økonomiske tiltak for å begrense de negative konsekvensene av koronapandemien og smitteverntiltakene. Gjennom fjoråret ble det vedtatt midlertidige krisetiltak på til sammen 131 mrd. kroner, og utgiftsveksten på statsbudsjettet har aldri vært høyere i moderne tid enn fra 2019 til 2020. Mange av tiltakene er vedtatt forlenget inn i 2021 gjennom Stortingets behandling av Prop 79 S (2020-2021), jf. Innst. 233 S (2020-2021). Regjeringen har i stor grad valgt å satse på brede, nasjonale ordninger som kommer hele næringslivet til gode. Et eksempel på dette er kompensasjonsordningen forvaltet av Brønnøysundregistrene. Denne ordningen gir bedrifter tilskudd når pandemien og smitteverntiltak begrenser mulighetene for å drive næringsaktivitet. Under ordningen får bedriftene støtte til faste uunngåelige kostnader. På denne måten kommer flere bedrifter seg gjennom pandemien og arbeidsplasser trygges.Kompensasjonsordningen er utformet slik at utbetalingen øker i takt med bedriftens omsetningsfall, slik at bedrifter på Romerike med høyt omsetningsfall får høyere støtte. Ordningen er ment å treffe bredt, med like vilkår for alle bransjer og bedrifter – uavhengig av geografi – der tilskuddet utmåles etter objektive kriterier. Det er imidlertid noen begrensninger i en automatisk løsning som kompensasjonsordningen. Begrensninger følger også av statsstøtteregelverket. Dette innebærer at noen faller uheldig ut. Den kommunale ventilordningen gir kommunene mulighet til å kompensere virksomheter som av ulike årsaker faller utenfor de andre ordningene, eller som er særskilt hardt rammet av smitteverntiltak. I den siste tildelingen til kommunene prioriterte vi kommuner med mange ansatte innenfor overnattings- og serveringsbransjen.Kommunene kjenner sitt næringsliv best og vet hvor skoen trykker. Sånn sett utfyller ordningen den nasjonale kompensasjonsordningen som gir lite rom for skjønnsmessige vurderinger. De kommunale tildelingene gjør også at vi raskt kan fordele støtte til områder som er særskilt hardt rammet av smitteverntiltakene.Gjennom Innovasjon Norge styrket vi i 2020 tilbudet til gründere og unge vekstbedrifter med 2,6 mrd. kroner, fordelt på ordningene innovasjonstilskudd og etablerertilskudd. I tillegg ble rammen for innovasjonslån økt til 3 mrd. kroner, og det ble bevilget 300 mill. kroner ekstra til rentestøttefond slik at bedrifter rammet av krisen kunne tilbys betalingslettelser. Innovasjon Norge forvaltet dessuten en egen ordning på 50 mill. kroner til å støtte private innovasjonsmiljøer. I statsbudsjettet for 2021 har Innovasjon Norge fått gode rammer for ordninger som landsdekkende innovasjonslån og ordninger for støtte til grønn omstilling. Gjennom Stortingets vedtak av 23. februar 2021 om endringer i statsbudsjettet for 2021 ble det blant annet bevilget ytterligere 600 mill. kroner til innovasjonstilskudd, slik at små og mellomstore vekstselskaper fortsatt kan få støtte til gjennomføring av utviklingsprosjekter gjennom pandemiperioden. Etter hvert som befolkningen vaksineres og samfunnet kan åpnes opp, blir det stadig viktigere å få folk tilbake i jobb. Omfattende permitteringsordninger har avlastet næringslivet for store kostnader. Det gjelder ikke minst for tjenestenæringene. Den nye lønnsstøtteordningen trådte i kraft 15. mars 2021.Ordningen er primært rettet inn mot dem som har vært hardt rammet over lang tid. Formålet er å få permitterte raskere tilbake i jobb. I tillegg vil denne ordningen gjøre det lettere å hente tilbake folk som kan arbeide med å forberede bedriftene på den dagen aktiviteten tar seg opp igjen. Regjeringen følger nøye med på konsekvensene for samfunnet, næringslivet og innbyggerne av tiltakene som er iverksatt. Situasjonen endrer seg raskt, og regjeringen må tilpasse smitteverntiltakene til den skiftende smitteutviklingen i samfunnet. En rekke ordninger er kommet på plass for å hjelpe bedrifter gjennom denne krevende perioden for norsk økonomi. Det er summen av alle disse ordningene som vil bidra til å holde mange bedrifter gående gjennom pandemien.