Skriftlig spørsmål fra Siv Henriette Jacobsen (A) til næringsministeren

Dokument nr. 15:1989 (2020-2021)
Innlevert: 22.04.2021
Sendt: 22.04.2021
Besvart: 29.04.2021 av næringsminister Iselin Nybø

Siv Henriette Jacobsen (A)

Spørsmål

Siv Henriette Jacobsen (A): Kan næringsministeren svare ut om Norge, på lik linje med EU, vil utarbeide en handlingsplan for kritiske råvarer som også inkluderer en liste over råvarer av kritisk betydning for landet?

Begrunnelse

EUs Handlingsplanen for kritiske råvarer ble lagt fram 3. september 2020. Den knyttes opp mot både EUs Green Deal og EUs industristrategi, hvor tilgangen til råvarer omtales som et «strategisk sikkerhetsspørsmål». I handlingsplanen peker Kommisjonen på at en lang rekke råvarer er avgjørende for EUs grønne og digitale omstilling, og at EU ikke kan gjøre seg avhengig av tredjeland – og for enkelte sjeldne jordarter av ett tredjeland. Kommisjonen oppfordrer blant annet EU-landene til å ta med investeringer i kritiske råvarer i de nasjonale gjenreisningsplanene etter Covid-19. Mange av materialene som kreves for å bygge vindturbiner, solceller, elektriske biler, brenselceller eller batterier er kritiske råvarer. Å ikke ha tilgang til disse eller være avhengig av enkeltleverandører vil ifølge EU skade Europas evne til å bli en industriell leder innen disse teknologiene. Sammen med handlingsplanen la Kommisjonen også fram en oppdatert liste over råvarer med kritisk betydning for EU. Listen vil oppdateres hvert 3 år.

Iselin Nybø (V)

Svar

Iselin Nybø: Regjeringen er opptatt av at Norge og norsk næringsliv skal ha god tilgang til de råmaterialene som trengs, både kritiske og ikke-kritiske, for å realisere størst mulig verdiskaping innenfor bærekraftige rammer. Enkelte land besitter særegne ressursgrunnlag, og for Norge som en liten og åpen økonomi er handel med andre land avgjørende for å sikre god tilgang på varer og råmaterialer, og derigjennom økonomisk vekst og velferd.
Gjennom EØS-avtalen er vi tett knyttet opp til EU som en del av det indre markedet, og norsk industri er tett integrert i europeisk industri. Vi er sterkt involvert i EUs arbeid for å sikre at EUs politikk hensyntar norske interesser og behov.
Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard (DMF) deltar som Norges representant i Raw Material Supply Group (RMSG), som er ekspertgruppen som gir råd om råmaterialer til Europakommisjonen og påser at Kommisjonens råvareinitiativ fra 2008 blir implementert. Norge er også representert ved Norges geologiske undersøkelse (NGU) i arbeidsgrupper under RMSG. NGU har, helt siden det europeiske råvareinitiativet ble implementert i 2008, vært koblet på arbeidet med kritiske råvarer i Europa, og har hatt en rolle i alle de fire EU-rapportene om kritiske råvarer.
Både DMF og NGU er deltagende i prosjektet «Nordic Sustainable Minerals», som er underlagt Nordisk Ministerråd. Målet med prosjektet er at Norden skal bli ledende for en bærekraftig mineralproduksjon. Et av prosjektene som skal ferdigstilles i 2021 er utarbeidelse av en oversikt over mineralforekomster i Norden med mineraler som inngår i EUs liste over kritiske råvarer, råvarer med høy forsyningsrisiko, og som kan gi grunnlag for nordisk produksjon.
Mange miljøteknologier forutsetter bruk av relativt sjeldne mineraler, for eksempel elektriske biler og vindturbiner. Dette er produkter som blir stadig mer etterspurt. Det er sentralt at vi har en kompetent mineralnæring som utvinner mineraler til å dekke deler av det behovet vi selv og verden har, og industrien har en viktig rolle i å synliggjøre kritiske råvarer. Norsk Industri, Norsk Bergindustri og Norsk Arbeidsmandsforbund har nylig bedt meg om et møte vedørende problemstillingen og for å drøfte behovet for en norsk råvarestrategi. Jeg ser frem til å møte industrien og høre på hva de har å si.
I Kommisjonens liste over råvarer med kritisk betydning for EU per 2020 er 29 av de 30 identifiserte kritiske råvarene mineralske råstoffer. Regjeringen har styrket arbeidet på mineralområdet på flere fronter. Blant annet ble bevilgningen til NGU styrket med 10 mill. kroner til økt geologisk kartlegging i statsbudsjettet for 2019, og den økte bevilgningen er videreført i 2020 og 2021. Vi arbeider med å redusere saksbehandlingstiden for mineralsaker, og har styrket DMF systematisk over flere år, senest i budsjettet for 2019 med 6,8 mill. kroner til totalt 56,4 mill. kroner.
Gjennom godt samarbeid med våre naboland og EU om kritiske råvarer, samt gode samlede rammevilkår for bærekraftig mineraldrift, legger regjeringen til rette for god forsyningssikkerhet for norsk industri og bærekraftig vekst i mineralnæringen.