Skriftlig spørsmål fra Lise Christoffersen (A) til arbeids- og sosialministeren

Dokument nr. 15:1984 (2020-2021)
Innlevert: 21.04.2021
Sendt: 22.04.2021
Rette vedkommende: Helse- og omsorgsministeren
Besvart: 29.04.2021 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Lise Christoffersen (A)

Spørsmål

Lise Christoffersen (A): Er det i tråd med gjeldende regelverk dersom pårørende som pålegges å ta omsorg for voksne familiemedlemmer og selv blir syke av omsorgsbyrden, ilegges krav fra kommunene som medfører at den pårørende ikke kan møte kravene til egeninnsats for å opprettholde en egen trygdeytelse?

Begrunnelse

Jeg har mottatt en henvendelse fra en person som har havnet i en vanskelig situasjon der hun faller mellom to stoler i skjæringspunktet mellom kommunale omsorgstjenester og statlige økonomiske ytelser. På den ene siden har hun som dokumentert syk selv en plikt til å delta i pålagte aktiviteter for å motta arbeidsavklaringspenger. På den annen side har kommunen beregnet et meget lavt tjenestenivå til foreldrene, langt under det de er forpliktet til, fordi kommunen, uten å avklare om pårørende faktisk er i stand til det, forutsetter at pårørende tar hovedansvaret, siden de bor sammen. Klager har ikke ført frem.
Dermed blir kvinnen sittende med både et omsorgsansvar overfor sine foreldre og en aktivitetsplikt knyttet til arbeidsavklaring og har ikke kapasitet til å gjøre begge deler. Hun blir også underlagt karenstidsbestemmelsen i Folketrygdloven, og må gå uten inntektssikring i et år dersom hun ikke blir friskmeldt.
Per i dag finnes ingen lovhjemmel for å pålegge voksne personer omsorg for andre voksne familiemedlemmer, eksempelvis eldre, ut over forsørgelsesplikten i Ekteskapsloven. I debatter om omsorgstjenester påpekes det ofte at det i praksis legges større krav på kvinnelige enn mannlige pårørende. Dersom dette stemmer vil det være i strid med diskrimineringsregelverket.
Ettersom dette er en problematikk som ligger i skjæringspunktet mellom ansvarsområdene til Arbeids- og sosialdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet håper vi at Arbeids- og sosialministeren kan avklare svaret med Helse- og omsorgsministeren.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Det følger av helse- og omsorgstjenesteloven at det er kommunen som har ansvaret for å sørge for nødvendige helse- og omsorgstjenester til personer som oppholder seg i kommunen. Pårørende til personer over 18 år har i utgangspunktet ingen plikt til å yte omsorg overfor sine nærmeste og kan derfor ikke pålegges et ansvar for å ivareta disse. Når et hjelpebehov blir kjent skal kommunen tildele helse- og omsorgstjenester etter en konkret individuell og helhetlig vurdering av den enkeltes behov.
Utgangspunktet for denne vurderingen er den enkeltes egen helsesituasjon, men sosiale og praktiske forhold vil også kunne tillegges vekt i den grad det er relevant. Når det gjelder forholdet til andre husstandsmedlemmer, vil man i prinsippet kunne forvente at det er en form for fordeling av oppgaver knyttet til hverdag og vedlikehold. Dette innebærer at kommunen for eksempel ved tildeling av praktisk bistand i hjemmet, vil kunne hensynta om en tjenestemottaker bor alene eller deler husstand med andre. Dersom det oppstår uenighet mellom kommunen og pårørende om tjenestetildelingen, vil man kunne klage og få en ny vurdering av saken hos Statsforvalteren. Jeg forstår det slik at dette er gjort i denne aktuelle saken.
Pårørende kan være sentrale bidragsytere og støttespillere for sine familiemedlemmer eller andre nære ved at de kjenner den enkelte og deres behov. Samtidig kan det å være pårørende også oppleves som svært belastende, og vi må derfor ikke skape urealistiske forventninger om at alle pårørende kan stille opp når de nærmeste har behov for hjelp. Pårørende som har tunge omsorgsoppgaver over tid, kan oppleve situasjonen som svært krevende og selv få behov for avlastning og hjelp. Dette er det viktig at kommunene er oppmerksomme på. Regjeringen har nylig lagt frem en pårørendestrategi- og handlingsplan "Vi – de pårørende" for å støtte, anerkjenne, informere og veilede pårørende i de ulike rollene de har overfor sine nære. Strategien og planen inneholder en rekke målsettinger og tiltak på pårørendefeltet.
Jeg vil også vise til at helse- og omsorgstjenesteloven i sin § 3-6- lovfester kommunenes særlige ansvar for pårørende. Det følger av denne bestemmelsen at kommunen skal tilby nødvendig pårørendestøtte til personer med særlig tyngende omsorgsarbeid. Slik pårørendestøtte kan være opplæring og veiledning, avlastningstiltak og/eller omsorgsstønad. Bestemmelsen er gitt for å sikre at kommunene ser pårørende situasjon og deres behov.
Det følger videre av folketrygdloven § 11-7 at mottakere av arbeidsavklaringspenger skal bidra aktivt i prosessen med å komme i arbeid (aktivitetsplikt). Mottaker og Arbeids- og velferdsetaten (NAV) skal i samarbeid utarbeide en aktivitetsplan hvor det skal fastsettes aktivitetskrav. Aktivitetskravene skal tilpasses mottakers funksjonsnivå. Aktiviteten bør være av et slikt omfang at det tilsvarer en full arbeidsuke såframt ikke mottakers helsesituasjon er til hinder for dette. En mottaker av arbeidsavklaringspenger skal således ha ordinær fritid på linje med andre personer som er i arbeid.