Skriftlig spørsmål fra Rigmor Aasrud (A) til arbeids- og sosialministeren

Dokument nr. 15:1978 (2020-2021)
Innlevert: 21.04.2021
Sendt: 21.04.2021
Besvart: 28.04.2021 av arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen

Rigmor Aasrud (A)

Spørsmål

Rigmor Aasrud (A): Vil statsråden foreslå tiltak for å sikre at personer som har mistet dagpenger for mer enn 3 dager på grunn av gjeninnføringen av regel om 3 ventedager før man mottar dagpenger i perioden 01.01.2021-19.02.2021 får kompensert for tapet?

Begrunnelse

Stortinget vedtok våren 2020 å midlertidig fjerne kravet om 3 dagers ventetid før man kunne starte mottak av dagpenger. Et flertall på Stortinget, bestående av regjeringspartiene og FrP gikk høsten 2020 inn for å gjeninnføre kravet f.o.m den 01.01.2021. I februar 2021 vedtok Stortinget at 3-dagersregelen igjen skulle avvikles.
Handel og Kontor har opplevd at mange av deres medlemmer, som følge av at regelen ble avviket i nesten 2 måneder, har mistet betydelig mer enn 3 dager med dagpenger. Årsaken er at permitterte, som har blitt hentet inn i en kortere periode, har fått avsluttet sine vedtak om dagpenger fordi de ikke har oppfylt kravet i Folketrygdloven §4-9 om å avvikle 3 ventedager innenfor et tidsrom på 15 dager. NAV har derfor avsluttet dagpengene uten at den enkelte arbeidstaker har fått beskjed om dette. Ettersom utbetaling av dagpenger først skjer fra det tidspunktet dagpengevedtak innvilges gis det ikke tilbakevirkende kraft for denne gruppen, til tross for at de har vært arbeidsledige og stått registrert som reelle arbeidssøkere og fylt ut meldekort hos Nav i perioden.
Arbeiderpartiet fremmet i sammenheng med proposisjon 72 LS (2020-2021) forslag om at gjeninnføring av midlertidige regler for dagpenger skulle få tilbakevirkende kraft. Dette ville forhindret slike problemer men fikk ikke flertall. Utfordringen knyttet til bortfall av mer enn 3 dager med dagpenger, som følge av 3 dager med ventetid ble likevel ikke omtalt i hverken Stortingets behandling av saken eller i proposisjonen fra regjeringen. Det fremstår dermed ikke som å være en tilsiktet konsekvens fra det Stortingsflertallet bestående av FrP og regjeringspartiene, som valgte å gjeninnføre ventetid på 3 dager, at ledige og permitterte skal ende opp med et tap av dagpenger som overstiger 3 dager ved nye ledighetsperioder.

Torbjørn Røe Isaksen (H)

Svar

Torbjørn Røe Isaksen: Som følge av nedstengingen i mars 2020 ble det iverksatt en rekke særordninger og særregler, også i dagpengeregelverket. Blant annet ble ventetidsbestemmelsen midlertidig opphevet. Bakgrunnen for opphevingen var todelt: En riktig håndtering av ventetidsbestemmelsen kan være ressurskrevende for Arbeids- og velferdsetaten (NAV). Oppheving av regelen var dermed et forenklingstiltak for å holde saksbehandlingstiden for dagpengesakene nede da antallet dagpengesøknader ble mangedoblet i fjor vår. I tillegg bidro opphevingen av ventetidsbestemmelsen også til å bedre likviditeten til den enkelte ledige eller permittere som brått stod uten inntekt, ettersom disse ble fritatt for den egenandelen som ventetiden innebærer.
Begrunnelsen for avviklingen av mange av særordningene ved årsskiftet, var at det i løpet av høsten 2020 var vesentlige bedringer i arbeidsmarkedet. Tiltak som var nødvendige i starten av pandemien, var ikke like treffsikre ut fra behovene på lengre sikt. Blant annet ble ventetidsbestemmelsen gjeninnført fra 1. januar 2021, mens den høyere dagpengesatsen ble videreført. Den tredje smittebølgen i vinter gjorde det nødvendig å gjeninnføre og forlenge flere tiltak. Ventetidsbestemmelsen ble derfor midlertidig opphevet med virkning fra og med 19. februar til og med 30. september 2021.
De som fikk innvilget dagpenger mellom 1. januar og 19. februar i år, fikk dagpengene beregnet etter de reglene som da gjaldt. I noen tilfeller, f.eks. når dagpengesøkeren har litt arbeid, tar det mer enn tre dager å avvikle ventetiden. Det er derfor ikke en feil at noen har hatt en ventetid på mer enn tre dager.
Som hovedregel gjelder regelverksendringer tidligst fra den datoen endringen trer i kraft. Lover gis i utgangspunktet ikke tilbakevirkende kraft, jf. Grunnloven § 97. Likevel vil lovgivning som utelukkende innebærer en fordel for dem som berøres, kunne gis med virkning også tilbake i tid, uten å stride mot tilbakevirkningsforbudet. Det er imidlertid ikke slik at enhver endring som innebærer en fordel kan gis virkning for løpende tilfeller. I vurderingen her må rimelighetsvurderinger veies mot blant annet hensynet til administrative og økonomiske konsekvenser. Oppheving av ventetidsbestemmelsen ble ikke gitt med tilbakevirkende kraft. Det har sammenheng med at ventetiden beregnes og avvikles i forbindelse med søknad om dagpenger. En tilbakevirkning ville innebære at alle søknader som var innvilget i perioden 1. januar til og med 18. februar 2021 måtte behandles på nytt. Dette lå ikke inne som en forutsetning for Stortingets vedtak.