Skriftlig spørsmål fra Rigmor Aasrud (A) til finansministeren

Dokument nr. 15:1972 (2020-2021)
Innlevert: 20.04.2021
Sendt: 20.04.2021
Besvart: 27.04.2021 av finansminister Jan Tore Sanner

Rigmor Aasrud (A)

Spørsmål

Rigmor Aasrud (A): Mener statsråden det er rimelig at Elrond, den nye ferja som skal trafikkere strekningen Horn- Tangen på Randsfjorden, ikke får merverdiavgiftsfritak fordi den ikke kan fraktes hel fra verftet til en innsjø?

Begrunnelse

Innlandet fylkeskommune driver ferje over Randsfjorden i Gran kommune. Ferja er gammel og fylkeskommunen har kontrahert en el-ferje, Elrond, fra Nederland. Ferja kommer til Norge i deler og delene må av naturlige grunner fraktes til Randsfjorden med bil hvor den skal settes sammen.
Alle ferjer (båter som driver persontransport) som importeres til Norge har merverdiavgiftsfritak. De aller fleste kjøres eller fraktes/ slepes til Norge. Dette er en helt ordinær prosess som gjøres mange ganger hvert år, og som automatisk gir fritak etter merverdiavgiftsloven. Merverdiavgifts-fritaket gjelder så langt jeg skjønner også for flere andre typer båter.
For å forsikre seg om at det ikke blir forsinkelser når ferja kommer til havna i Drammen, tok verftet kontakt med Skattedirektoratet for å få en bindende forhåndsuttalelse.
Svaret er overraskende. Skatteetaten konkluderer med at Elrond, slik den vil bli innført, ikke oppfyller vilkårene for at innførselen kan unntas merverdiavgift. Begrunnelsen er at fergen er delt i 12-15 deler på innførselstidspunktet, «der de ulike delene, på innførselstidspunkt ikke vil utgjøre en funksjonell helhet…». Etter skattedirektoratets syn er det ikke naturlig å anse delene som «et fartøy», verken samlet eller hver for seg. Hadde Elrond blitt fraktet hel til Drammen, hadde det vært i orden, men det vil komplisere den videre transporten unødig.
Det at Elrond kommer i deler, er fordi den må fraktes fra havna i Drammen og til Randsfjorden, men den er og blir ei ferje. Det fremkommer også av kontrakten.
Elrond er registrert i Norsk skipsregister, håndteres og følges opp av norske sjøfartsmyndigheter som et hvilket som helst annet skip som skal til Norge. De eneste som ikke anser dette som et skip er Skattedirektoratet.

Jan Tore Sanner (H)

Svar

Jan Tore Sanner: Spørsmålet fra stortingsrepresentant Aasrud gjelder merverdiavgiftsplikten for innførsel av varer, og særlig fritaket i merverdiavgiftsloven § 7-3 første ledd for innførsel av fartøy på minst 15 meter, til bruk for persontransport mot vederlag.
Innledningsvis presiserer jeg at det er Skatteetaten og eventuelt Skatteklagenemnda etter klage, som tar stilling til konkrete saker om innførselsmerverdiavgift. Som finansminister går jeg ikke inn i enkeltsaker.
På generelt grunnlag bemerker jeg at merverdiavgiftsfritaket for innførsel av fartøy henger sammen med et tilsvarende fritak for innenlands omsetning av fartøy. Lignende fritak gjelder også for luftfartøy. Fritakene er begrunnet i at disse driftsmidlene benyttes i en utpreget internasjonal bransje. Fritakene legger bl.a. til rette for at driftsmidlene enkelt kan brukes til transport over landegrensene. Fritaket for omsetning er begrunnet i målet om nøytralitet, herunder mellom kjøp i Norge og innførsel fra utlandet.
Fritak for merverdiavgift innebærer unntak fra den generelle avgiftsplikten.
Hensynet til enkelhet tilsier at hovedregler har et vidt anvendelsesområde og at unntaksbestemmelsene er enkle, både å anvende og å kontrollere. Jeg er videre opptatt av at unntaksbestemmelser blir avgrenset til det som er nødvendig for å realisere formålet.
Et fritak for fartøy som også omfatter enkeltkomponenter, er verken enkelt å anvende eller å kontrollere og vil kunne uthule hovedregelen om merverdiavgiftsplikt.
Fritaket for fartøy til persontransport mot vederlag må også ses i lys av at merverdiavgiften er et flerleddet system. Merverdiavgift som eventuelt påløper ved innførsel vil, i likhet med inngående merverdiavgift på anskaffelser, kunne være fradragsberettiget. Persontransport mot vederlag omfattes av den generelle merverdiavgiftsplikten. Tilsvarende gjelder omsetning av varer, herunder fartøy. I dette ligger at den som driver slik virksomhet i utgangspunktet vil ha rett og plikt til registrering i Merverdiavgiftsregisteret, og til å fradragsføre merverdiavgift på anskaffelser og innførsler som er til bruk i virksomheten. Den påløpte merverdiavgiften ved innførsel blir i så fall ingen endelig kostnad for den merverdiavgiftspliktige. Avhengig av de faktiske omstendighetene kan imidlertid avgiftsbeløpet for en periode utgjøre en likviditetsbelastning, og derigjennom også påføre virksomheten noen kostnader.
Skattemyndighetene gir både generell og individuell veiledning. Veiledning blir gitt blant annet for å sikre at fradragsberettiget merverdiavgift faktisk kan komme til fradrag – og ikke ende opp som en utilsiktet kostnad i avgiftspliktig virksomhet. Jeg har tillit til at partene også i et saksforhold som dette, vil få god veiledning av skattemyndighetene om slike spørsmål.