Skriftlig spørsmål fra Silje Hjemdal (FrP) til barne- og familieministeren

Dokument nr. 15:1933 (2020-2021)
Innlevert: 15.04.2021
Sendt: 16.04.2021
Rette vedkommende: Helse- og omsorgsministeren
Besvart: 26.04.2021 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Silje Hjemdal (FrP)

Spørsmål

Silje Hjemdal (FrP): Utviklingshemmede i Norge har ikke rett til bolig. Kommunene skal ifølge loven bare «legge til rette for bolig». I Oslo er det begrenset med offentlige initiativ til å skaffe bolig. En foreldregruppe gikk derfor sammen for å bygge og finansiere et bofellesskap for ti utviklingshemmede i Oslo. De opplever nå store problemer med skattevesenet, bl.a. pga. moms.
Vil statsråden ta initiativ til å hjelpe foreldrene og gjøre det lettere for foresatte som tar initiativer for å hjelpe sine barn?

Begrunnelse

Viser til sak i AO 15.04.2021
https://www.ao.no/far-til-utviklingshemmet-gar-det-en-grense-for-offentlig-uforstand/o/5-128-82149?fbclid=IwAR2qz-h-83K1PlltCACu8xmABMIRYOcOWF7SRtBk7M_rucOLJI5aGPCQpD0

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Jeg må innledningsvis understreke at jeg er svært opptatt av at barn og unge som trenger det får forsvarlige og gode bo- og tjenestetilbud. Regjeringen vil at personer med nedsatt funksjonsevne på lik linje med andre skal kunne velge hvor og hvordan de bor, og dette er et prioritert innsatsområde i regjeringens nasjonale strategi for sosial boligpolitikk, Alle trenger et trygt hjem (2021-2024).
Blant personer med nedsatt funksjonsevne, ser regjeringen behov for å rette en særlig innsats mot utviklingshemmede. Regjeringen vil sørge for mer kunnskap om hvordan statens og kommunenes virkemidler treffer denne gruppen, og for å kartlegge hvordan utviklingen i bosituasjonen har vært de siste ti årene. Husbanken skal sammen med én eller flere kommuner vurdere nye leie-til-eie-modeller for utviklingshemmede. Valgfrihet og mulighet til å bestemme selv i eget liv er grunnleggende verdier.
Som et tiltak i strategien har regjeringen hatt på høring et forslag til ny boligsosial lov som klargjør kommunenes ansvar på det boligsosiale feltet. Lovforslaget slår blant annet fast at kommunen skal sørge for samarbeid på tvers av sektorer og samordne tjenestene sine, ta boligsosiale hensyn i planleggingen og gi individuelt tilpasset hjelp til vanskeligstilte på boligmarkedet.
Det er et kommunalt ansvar å sørge for forsvarlige og gode helse- og omsorgstjenester til personer som har behov for dette. I tillegg til å ha det overordnede ansvaret for at de kommunale tjenestene ytes i tråd med lov, har kommunen også finansieringsansvaret for tjenester etter helse- og omsorgstjenesteloven. Når det gjelder finansiering av bygninger og boliger kan kommunen finansiere dette selv eller for eksempel søke om investeringstilskudd til heldøgns omsorgsplasser fra Husbanken.
I den konkrete saken i bydel Grorud i Oslo kommune som representanten har trukket frem, er jeg gjort kjent med at det er gitt lån og tilskudd fra Husbanken over Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett. Kommunal- og moderniseringsministeren har gitt følgende svar i saken:
«Husbanken har gitt lån og tilskudd til 10 omsorgsboliger på Ammerud gård. Husbanken opplyser at summen av flere tilskudd og lån fra Husbanken skulle dekke 100 % av finansieringen av kostnadene til boligene. Finansieringen er fordelt på flere tilskudd fra Husbanken, som prosjekteringstilskudd, tilskudd til en del av fellesarealet og personalbase samt lån til oppføring. Videre er det gitt personrettet boligtilskudd (etableringstilskudd) fra kommunen.»
Når det gjelder de skattemessige forhold knyttet til den konkrete saken representanten viser til, er dette spørsmål som faller under finansministerens ansvarsområde. Finansministeren har gitt følgende svar i saken:

«Spørsmålet gjelder merverdiavgiftskompensasjon i kommunesektoren. Utgangspunktet er at merverdiavgift skal betales på all innenlands forbruk av varer og tjenester. Formålet med merverdiavgiften er å skaffe staten inntekter, som igjen muliggjør finansiering av andre goder for fellesskapet.
Merverdiavgiftskompensasjonsordningen for kommunesektoren er innført for å nøytralisere konkurransevridningene som merverdiavgiften kan medføre når kommunen kan velge mellom å produsere avgiftspliktige tjenester selv (uten avgift), og å kjøpe tjenestene fra private virksomheter (med avgift). Gjennom kompensasjonsordningen får kommunene, fylkeskommune, kommunale og interkommunale foretak kompensert merverdiavgiften på anskaffelser, slik at kjøp og egenproduksjon likestilles. For å unngå nye konkurransevridninger som denne kompensasjonsordningen kan medføre, er private og ideelle virksomheter som produserer lovpålagte helse-, sosial og undervisningstjenester også omfattet av ordningen. Fra 2017 er også borettslag og boligsameier med et botilbud som fremstår som et integrert heldøgns helse- og omsorgstilbud i kommunenes lovpålagte tjenestetilbud, omfattet av ordningen.
Merverdiavgiftskompensasjonsordningen er ikke en støtteordning. Ordningen finansieres ved at kommunene og de private kompensasjonsberettigete er trukket i statlige overføringer. Ordningen skal være provenynøytral for staten.
All kommunal aktivitet omfattes ikke av merverdiavgiftskompensasjonsordningen. Blant annet skal all boligbygging til salg eller utleie skje med merverdiavgift. Det gjelder likevel unntak for anskaffelser av boliger som er særskilt tilrettelagt for helseformål eller sosiale formål. For å unngå konkurransevridninger og budsjettmessige konsekvenser er det nødvendig med klare og objektive avgrensinger for når en bolig anses som særskilt tilrettelagt. Borettslag og boligsameier anses bare å være særskilt tilrettelagt når de er tilknyttet en egen personalbase med 24 timers alarmsystem.
Jeg kan ikke gå inn på den konkrete saken som henvendelsen viser til. Det er Skatteetaten som forvalter regelverket. Jeg viser til at all boligbygging, også for sosiale formål, forutsetningsvis skal skje med merverdiavgift. Det finnes unntak fra dette, men de er som nevnt avgrenset for at ordningen ikke skal føre til ytterligere konkurransevridninger og budsjettmessige konsekvenser. Det finnes støtteordninger som kan være aktuelle, men merverdiavgiftskompensasjonsordningen er ikke en slik støtteordning.»