Skriftlig spørsmål fra Ole André Myhrvold (Sp) til kommunal- og moderniseringsministeren

Dokument nr. 15:1914 (2020-2021)
Innlevert: 14.04.2021
Sendt: 14.04.2021
Besvart: 19.04.2021 av kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup

Ole André Myhrvold (Sp)

Spørsmål

Ole André Myhrvold (Sp): Hvorfor jobber staten aktivt for å fjerne sentrumsnære arbeidsplasser i bysentrum, som for eksempel Fredrikstad, og på den måten ødelegge målsettingen om fortetting, levende bysentrum og attraktive byer?

Begrunnelse

Staten jobber aktivt for å fjerne offentlige arbeidsplasser fra Fredrikstad sentrum, og gjør lite for å bidra til mer levende sentrumsområder, fortetting og byutvikling. Vurderinger fra Vista Analyse viser at flere kontorarbeidsplasser kan bidra til å styrke hardt pressede sentrumsområder. Flere kontorer gir økt kundegrunnlag for handel. Staten kan og bør spille en nøkkelrolle for å skape gode synergier i byene. I Fredrikstad og Sarpsborg gjør staten det motsatte.
Fredrikstad er en av Norges største byer og sammen med nabobyen Sarpsborg utgjør de Norges femte største sammenhengende byområde. Fredrikstad alene er definert som Norges sjette største by.
De siste årene har lokalpolitikerne tatt flere spennende grep for å bidra til økt attraktivitet. Dette resulterte blant annet til at byen i ble kåret til Norges mest attraktive by i 2017. Kommunen opplever fortsatt stor øking i befolkningstall. På tvers av det gode, lokale arbeidet har staten i forbindelse med sentralisering og effektivisering av ulike tjenester valgt å flytte disse ut av bysentrum. De siste årene har funksjoner som sykehus, politiet, Skatt Øst og kemnerkontoret blitt flyttet ut. Felles for disse er at de ikke har flyttet til et nytt bysentrum, for eksempel i Sarpsborg, men til bilbaserte lokasjoner utenfor sentrum. For lokalkjente vil dette våre henholdsvis Grålum og Kalnes.
Nå er staten i ferd med å flytte ytterligere arbeidsplasser vekk fra Fredrikstad sentrum: Denne gang er det de 13 årsverkene ved Fredrikstad namsmannskontor som ønskes flyttet. Også disse skal flyttes til Grålum.
I de statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging, fastsatt i 2014, slåes det fast at «utbyggingsmønster og transportsystem bør fremme utvikling av kompakte byer og tettsteder.» Dette er det motsatte av hva som har skjedd i Fredrikstad og Nedre Glomma-regionen.

Nikolai Astrup (H)

Svar

Nikolai Astrup: Jeg vil innledningsvis presisere at statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging gjelder for alle beslutninger om lokalisering. Statlige virksomheter bør være lette å nå for besøkende og ansatte. Statlige virksomheter med mange ansatte og/eller mange besøkende bør derfor lokaliseres slik at det bygger opp under miljøvennlig transport. I de største byområdene skal statlig lokalisering bidra til at målet om nullvekst for personbiltransport nås. Det er en rekke hensyn som virksomhetslederne må avveie når de skal velge lokalisering av sin virksomhet, og tilgjengelighet for ansatte og besøkende er et av flere slike hensyn. I de fleste tilfeller vil det være virksomhetsleder eller virksomhetens styre som er ansvarlig for å fatte endelig vedtak om lokalisering, der statens føringer for lokaliseringspolitikken må veies mot hensyn knyttet til den enkelte sektor og/eller virksomhet. Jeg er kjent med at avveining av ulike hensyn i ulike sektorer har ført til en varierende praksis knyttet til lokalisering av statlige virksomheter. Det er en utfordring når legitime
sektorhensyn må vektlegges så mye at statlige virksomheter noen ganger lokaliseres i strid med statens egen politikk for areal- og transportplanlegging, eller regionale eller kommunale planer.
Jeg har en forventning om at statlige publikumsrettede virksomheter og større statlige arbeidsplasser skal bidra til redusert biltransport, økt kollektivtransport, og til å styrke bymiljøet. Dette må sikres på et tidlig tidspunkt i arbeidet med å velge lokalisering. Departementene skal følge opp sine respektive underliggende virksomheter med hensyn til dette.